Stipend til kritikerne!

Norsk kritikerlag mener regjeringens forslag om egne arbeidsstipend til kritikere både representerer en viktig kulturpolitisk anerkjennelse av kritikken og en påminnelse til mediebedriftene om hvor viktig den kritiske virksomheten er for den offentlige samtalen om kunst.

6. oktober 2006

Regjeringen foreslår i nytt statsbudsjett å etablere et helt nytt arbeidsstipend for kritikere. I et intervju i Ny Tid den 29. september i år, begrunner Trond Giske etableringen med at man sjelden har betraktet kritikerne som en integrert del av kulturpolitikken og håper at stipendmidlene vil bli sett på som signal om statusheving for kritikerne. ? Dersom kunstnerne skal utvikle seg, trengs en faglig dyktig kritikerstall med gode arbeidsvilkår, og dette tror jeg er et undervurdert poeng, sa kultur- og kirkeminister Trond Giske i dette intervjuet.

Viktig kulturpolitisk anerkjennelse
? Forslaget om egne arbeidsstipend for kritikere representerer en viktig og gledelig kulturpolitisk seier for en liten skribentorganisasjon, sier Trond Haugen, leder i Norsk kritikerlag, og viser til det ikke uvesentlige arbeidet Kritikerlaget har lagt ned for å få gjennomslag for sine krav. ? Nå er riktignok ikke beløpet så stort at vi uten forbehold kan utnevne Giske til landets kritikerminister, men stipendene ville uansett gi uttrykk for det vi oppfatter som en reell anerkjennelse av den kvalifiserte kritikkens betydning fra sentralt kulturpolitisk hold. Vi opplever å møte stor forståelse for kritikernes utsatte posisjon, både blant opposisjonspartiene og ikke minst hos kunstnerne og utøverne selv, sier Haugen, og viser til musikkritikerprisvinner og tidligere dirigent for Kringkastingsorkestret Rolf Guptas tale i forbindelse med utdelingen av kritikerprisene i teater, musikk og dans den 28. september i år. Her benyttet Gupta benyttet anledningen til å rette oppmerksomheten mot kritikernes ofte uholdbare posisjon i flere av landets fremste medier. ? I riksdekkende aviser nektes publikum, utøvere og komponister å motta en seriøs kvalitativ vurdering av verk og fremførelser, sa Gupta, før han henvendte seg til redaktørene, kulturredaktørene og sjefene i norske medier: ? Gi kritikerne av kunstmusikken spalteplass. La dem griseslakte oss. La dem få publikum til å le og gråte over deres vurderinger.

Et rapp til mediebedriftene
Norsk kritikerlag er bekymret over at vi i dag befinner oss i en situasjon hvor så å si ingen kritikere kan leve av sin kritiske virksomhet alene. ? Dette er et urovekkende faktum som enkeltmediene og mediebedriftene må ta hovedansvaret for. Kritikerne har så elendige lønns- og avtalevilkår i de fattigste og minste avisene og så pressede rammer i flere nøkkelmedier at vi er fristet til å snakke om en sosial dumping av kritikere. Nettopp derfor er dette kulturpolitiske signalet så utrolig viktig for oss; forslaget gir indirekte mediebedriftene et rapp over fingrene, sier Haugen.

Den 21. november inviterer Norsk kritikerlag politikere, kunstnere og kritikere til tverrfaglig høstseminaret ?Kritikk og kvalitet? i Rådhusgata 7. Innledere er blant andre Frps Karin S. Woldseth, Aps Tove Karoline Knutsen, professor Erling Aadland fra Universitet i Bergen og kritiker Erik Skyum-Nielsen fra København.