Stortingsmelding til debatt

En rekke av de tyngre aktørene i det norske kunstfeltet var invitert til å presentere sitt syn på melding i møte med statssekretæren i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng. Seansen begynte med at ordstyrer Dag Solhjell gav en kort presentasjon av hovedtrekkene i dokumentet. De viktigste tendensene var, i følge Solhjell, at den regionale og den internasjonale satsningen skal styrkes, men det nasjonal perspektivet er mindre synlig. Slik sett kan stortingsmeldingen sees som et endelig farvel med en sentralisert kulturpolitikk, fordi man nå satser på en modell der politikken etter hvert skal drives som et nettverk av regionale, likeverdige parter, noe som innebærer at Oslo ikke lenger vil fungere som navet i systemet. Han påpekte også at meldingen bærer bud om en økende byråkratisering av kulturfeltet, ikke minst fordi Kulturrådet får flere og flere ansvarsområder. Belønningssystemet ser også ut til å endres: Kvalitetsbelønningen og markedsbelønningen synes å svakkes, mens aktivitetsbelønningen styrkes.

Etter Solhjells innledning gikk ordet til deltagerne i panelet. Først ut var Hilde Rognskog, styreleder i Norskebilledkunstnere (NBK). Hun berettet at organisasjonen i flere år hadde drevet en aktiv lobbyvirksomhet for å få en melding om visuell kunst. Nå har man endelig fått et tydelig bilde av hva Kulturdepartementet vil med billedkunstfeltet. NBK synes det er mye bra i meldingen, men stiller seg kritisk til utfasingen av GI til fordel for kunstnerstipend, en endring de mener savner forskningsmessig begrunnelse. Den nye stipendordningen begrunnes bla. med at Løchen-utvalget har påvist at GI-er en fattigdomsfelle. Disse påstandene er ikke tilstrekkelig behandlet, hevdet Rognskog. Et av spørsmålet som drøftes i stortingsmeldingen er kunstnerorganisasjonene har for stor innflytelse på fordelingen av stipend, og om dette fører til at uorganiserte kunstnere ikke får stipend. I følge Rognskog var dette en kunstig problemstilling, siden alle får stipend, enten de er organisert eller ei.

Nestemann på talerlisten var Nasjonalmuseets (NM) direktør Audun Eckhoff. Han mente at meldingen er et utgangspunkt for å heve hele kunstfeltet, og den tar innover seg at billedkunsten, historisk sett, har blitt stemoderlige behandlet i Norge. Nasjonalmuseet er spesielt tilfreds med at meldingen innevarsler mer støtte til kunstinnkjøp i museene. I følge Eckhoff sitter NM på kompetansen som skal til for å drive samlingsoppbygging, men har hittil ikke fått de midlene som skal til. Videre var han og NM svært tilfreds med at meldingen tar opp behovet for mulig støtte til store utstillinger, en såkalt «arrangørordning». Et annet oppløftende moment er at det nå er politisk vilje til ta fatt på avklaring av rettighetsspørsmålene som knytter seg til digital reproduksjon av museenes samlinger.

Knut Ljøgodt fra Nordnorsk kunstmuseum begynte sitt innlegg med å si at han talte på vegne av de regionale museene. Han fremholdt at man må få større og øremerkede innkjøpsmidler til de regionale kunstmuseene, kanskje via et sentralt fond á la det danske Carlsbergfondet. Ljøgodt sa videre at det var behov for en å få mer kunsthistorisk forskningskompetanse ved regionmuseene. Stortingsmeldingen peker på at det er et behovet for satsning på kunst i Nord-Norge. I følge Ljøgodt består noe av utfordringene i at man mangler arenaer for å vise visuell kunst.

Fungerende leder i Norsk Kritikerlag, Øivind Storm Bjerke, var fornøyd med at meldingen tok opp kunstkritikkens rolle. Selv om kunstfeltet har blitt større, er kritikkens synligheten i massemediene blitt mindre. Kunstkritikken må med andre ord tilgjengelig gjøres på en annen måte enn i dag.

Lise Stang Lund fra Norske Kunsthåndverkere (NK) uttrykte også glede over at at billedkunst nå er en prioritert sak i KUD. Hun var glad for at NK hadde fått så stort gjennomslag for sine synspunkter, og synes det var spesielt oppløftende at Huitfeldt nå har uttalt at kunstnere i det visuelle feltet skal ha betalt som alle andre kunstnere. Dette er et viktig signal om at man nå ser behovet for å gjøre noe med utstillingshonorarene, selv om saken foreløpig er kokt ned til en passus om at man vurderer et pilotprosjekt. Et annet viktig moment er at meldingen slår fast at bevilgningene til utstillingsstipendet må økes betraktelig for å møte økte produksjonskostnader. I følge Stang Lund bør neste skritt bli at man raskt nedsetter et arbeidsutvalg som ser samlet på honorar, vederlag etc, det vil si på hele virkemiddelapparatet. Hun konstaterte videre at de nye stipendordningene er helt i tråd med NKs forslag, men det er avgjørende at stipendene etableres uten avkortingsregler for å stimulerer til økte egeninntekter. Avslutningsvis understreket Stang Lund at det er viktig å forsvare fagfellevurderingen som et prinsipp for oppnevnelse av stipendkomiteer.

Nestemann, som var KOROs direktør Gro Kraft, uttrykte glede over at KORO er utpekt som et satsningsområde i meldingen. I forbindelse med den kommende evalueringen av KORO, mente Kraft at man må drøfte om selve prosentavsetningen er moden for revisjon. I dag ligger støtten et sted mellom 0 – 1,5 prosent, avhengig av byggets funksjon og tilgjengelighet for publikum. Men side ikke alle bygg egner seg for kunst, mens andre burde fått mer, tok Kraft til orde for en flat prosentsats på 1%. Ut fra denne brøken kunne KORO selv vurdere hvor mye som skal gå til det enkelte bygg, slik det gjøres i Sverige og Danmark.

Panelinnleggene ble avrundet av statssekretæren i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng. Stenseng kunne fortelle at departementet forut for meldingen hadde holdt flere innspills-konferanser med sentrale aktører i kunstfeltet. KUDs mål er at det visuelle feltet skal prioriteres i fremtidige budsjetter. Stenseng var uenig i Solhjells påstand Når om at den regionale satsningen meldingen legger opp til vil svekke det nasjonale. Det KUD ønsker er en nettverksmodell der kunsten styres ut fra den kompetansen som finnes rundt om i landet. Når det kom til kunstkritikken, så mente også Stenseng at kritikk blir for lav prioritert av media, og at den uavhengige kritikken bør styrkes.

Etter at innleggene var ferdige fulgte en replikkrunde. Rognskog påpekte at meldingen setter et stor spørsmål ved fagfellevurderingen, og at man må ha en dialog om hvordan man eventuelt kan endre sammensetning av stipendutvalgene. Kraft fremholdt på sin side at det var på tide å se på hvordan armlenges-prinsippet blir håndhevet i forholdet mellom KORO og departementet. Storm Bjerke påpekte at mens kunstproduksjonen har hatt en stor vekst de siste tiårene, så har det ikke vært noen proporsjonal vekst av kritikken. Kunstkritikken trenger derfor å styrkes gjennom opprettelse av flere faste kritikerstillinger, og flere reise- og arbeidsstipend. Det bør være et mål at flere kan leve sin kritikervirksomhet, konkluderte Storm Bjerke.
Øyvind Stålsett i Arts & Business var forhindret fra å komme, men Solhjell leste så opp et notat på hans vegne. Stålsett påpekte her at kunst er ikke bare er humaniora og samfunnsvitenskapelige diskurs, slik meldingen i hovedsak behandler det som, men også er økonomi, kapital og markeder. Meldingen er en bra situasjonsbeskrivelse som grunnlag for videreføring av en vel etablert kunstpolitikk, men den unnlater å utfordre feltet til nytenkning. En vesentlig svakhet er at næringsperspektivet har druknet under tyngden av etablerte ordninger og innflytelsessfærer.

Styreleder i UKS Marianne Hurum foreslo at man i forbindelse med revideringen av stipendordningen burde etablerte et assistentstipend. Det vil si en statlig støtteordning for dem som vil gå i lære hos etablerte kunstnere. En slik ordning vil kunne gi uetablerte kunstnere kompetanse på hvordan det er å virke i et felt, og samtidig være til hjelp for etablerte kunstnere. Hurum sa videre at UKS støtter fagfellevurderingen, men poengterte at den kunne forbedres ved å at juryene inneholdt en representant som hadde ansvar for habilitetskravene ble overholdt.

OCAs direktør, Marta Kuzma, var invitert til debatten, men hadde trukket seg da hun ikke aksepterte Kritikerlagets krav om man kun skulle diskutere stortingsmeldingen, og ikke budsjettspørsmål. Olemic Thommessen, stortingsrepresentant fra Høyre, benyttet anledningen til å be om innspill fra forsamlingen om OCA. Han kunne fortelle at han fikk veldig blandede tilbakemeldinger, og ville gjerne ha svar på om OCAs profil er representativ, om OCAs arbeid er tilstrekkelig for å fremme norsk kunst i utlandet, og om man eventuelt burde få inn andre aktører som kan tilføre større bredde. Her sporet samtalen over til å bli en ren OCA- debatt. Hurum svarte med å si at OCA har vært en viktig nyvinning som hadde gjort en god jobb, og at UKSs eneste kritikk var at de burde være litt mer observante overfor den unge kunsten. Storm Bjerke hevdet at for kunstnere som ønsker å opparbeide seg en kommersiell karriere er OCA ingen støttespiller. Deres store strategiske tabbe er, i følge Storm Bjerke, at de ikke har klart å forholde seg til det totale feltet, inkludert markedet. Solhjell mente at dersom OCA ikke skulle gjøre jobben, så var alternativet å overlate det til de regionale institusjonene. Men han sa også på at lisen over kunstnere som har fått støtte fra OCA er lang, og at misnøyen blant norsk billedkunstnere som ikke føler seg representert kanskje ikke var så berettiget. Rognskog påpekte at det er en veldig diskrepans mellom OCAs selvbilde, hva UD forventer av dem og hva kunstnere forventer seg av OCA. Storm Bjerke stilte spørsmålet om hvorfor OCA ikke klarte å skaffe seg en tilleggsøkonomi dersom de var så fantastiske. Mens Eckhoff mente at en større andel av driftsmidlene OCA disponerer må gå til utenlandsstøtte. Han fremholdt også at for å promotere norsk kunst utad, er et sterkt Nasjonalmuseum som selv kan drive internasjonal utstillingsvirksomhet en forutsetning. Kunstkritikks redaktør, Jonas Ekeberg, tok til motmæle og sa at OCAs utstillingsvirksomheten i Norge var en viktig del av virksomheten.

Avslutningsvis loste Solhjell debatten tilbake til stortingsmeldingen. I sin oppsummering konstaterte han at meldingen var blitt godt mottatt av alle deltagerne, og at ingen bortsett fra Arts & Business, hadde sterke motforestillinger. Han konstaterte at virker som ingen innenfor KUDs forvaltningsområde er misfornøyd, men så er jo også en del konflikter stukket under stolen. Meldingen har søkt konsensus, de enste som har tapt er NBK som led nederlag i kampen om GI. Tiden vil vise om NBK også har tapt slaget om fagfellevurderingen. NBKs representant, Hilde Rognskog, fikk siste replikk. Hun bekreftet at slaget om GI var tapt, men var opptatt av at man nå fikk på plass forskrifter for de nye stipendordningene. Dermed var årets siste kritikersalong over.