Utvikling som ventet ? selvtilfreds kritikk
I et portrettintervju med Dagens Næringsliv 16.6 der Linn Ullmann tilkjennegir at hun savner energien fra 90-tallet, hevder hun at kritikken var langt bedre mens hun jobbbet som litteraturanmelder.
I avisen siteres hun med «Det var morsommere den gangen. Det norske litterære miljøet var rikere og mer generøst. Litteraturdebatten var bedre, kritikerne likeså. Jeg har lovet meg selv ikke å si noe om dette, men kritikken i Norge i dag er et sørgelig skue. Jeg oppfatter dagens kritikk som selvtilfreds, lite kunnskapsrik og lite nysgjerrig.»
For de aller mest nysgjerrige
Kritikerlaget.no kan til dette hjertesukket fra Ullmann tilføye et blad fra hennes curriculum vitae, som sier at hun selv «returnerte til Oslo i 1990 for å satse på en karriere som journalist og var etablert som en anerkjent litteraturkritiker da hennes første og kritikerroste roman Før du sovner ble utgitt i 1998.» (forlaget <LINK “http://www.oktober.no/forfattere/forfattere/048f.html”>Oktober)
Selvtilfreds kritikk kan jo være så mangt.
