Viktigere å være subtil enn synlig?
? Det er Postmodernistisk 1. mai-front. De mener at språket ikke kan skildre virkeligheten. (anno 1988)
Kritikerlagets første 1. mai-tog som bygget på en gammel karikaturtegning, ble en suksess! Se bildene fra 1. mai-toget og sammenlign med karikaturen her!
Fra karikaktur til kamp
At 1. mai-toget 2006 hadde en god oppslutning fikk Norsk kritikerlag føling med allerede før laget kom ut i gatene under sine egenproduserte paroler og plakater uten tekst: Det gikk nemlig over en hel time fra toget begynte å bevege seg ut fra Youngstorget til Kritikerlaget fikk lufte sine hel-hvite plakater og fane fremfor folkemengden som fulgte med på toget denne vinterkalde maidagen.
Den omkring femten kritiker sterke blåfrosne truppen var trolig togets minst snakkesalige forsamling. Men likevel ? ettersom fargerike Fattighuset gikk foran Kritikerlaget i toget og Kvinnegruppa Ottar kom bak ? fremstod lagets tekstløse, hvite plakater likevel meget markant minimalistiske. Kontrasten til verbalt og visuelt sterke paroler ? samt Ottars ivrige anvendelse av en megafon ? ga desto sterkere gjenklang til Kritikerlagets lavmælte uttrykk. Og strategien var nettopp å bli lagt merke til, og stilt spørsmål ved. Og er ikke den kritikk mest virksom som ikler seg maktens språk samtidig som den virker subversivt på dennes autoritet?
En karikaturtegning av Knut Nærum anno 1988 var et slags forelegg for initiativet, som samtidig er en dønn seriøs markering av Kritikerlagets arbeid for å bedre arbeids- og lønnsvilkårene for kritikere. En medlemsundersøkelse gjort i Kritikerlaget i 2001 viser tendenser som i andre sammenhenger helt selvfølgelig omtales som sosial dumping. (se linken under: «Hva tjener kritikeren?»)
