Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2003 til Oskar Stein Bjørlykke
Oskar Stein Bjørlykke har et grundig og språklig følsomt forfatterskap å vise til. Årets barnebok markerer betydningen av dette forfatterskapet i den norske barnelitteraturen.
Tale til Oskar Stein Bjørlykke ved utdelingen av Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2003
Av Nina Goga
Kritikerplagets jury for barne- og ungdomsbøker har bestått av Inger Østenstad, Marit Kaldhol og Nina Goga. Denne har i år bestemt at Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2003 går til Oskar Stein Bjørlykke for fortellingen og barneboken Kom til dammen!. I betegnelsen «barnebok» ligger det at teksten retter seg mot et publikum primært i alderen 6–8 år. Denne aldersgruppen befinner seg i spennet mellom det å kunne lese selv og det å fortsatt ha stort behov for å bli lest høyt for. Bjørlykkes bok vil fungere fint til begge deler, men det at boken er uten støttende illustrasjoner, noe bøker for denne aldersgruppen ikke så ofte er, stiller store krav til den språlige framstillingen. Et krav Bjørlykke også med denne boken så tydelig vise at han kan innfri.
Fortellingen, som er fortalt i mange års ettertid, handler om eg-fortelleren, en gutt på rundt seks–syv år, og vennen hans, nabogutten Olvar.
Olvar var venen min. Han var omtrent den einaste venen eg hadde. For det var ikkje så mange andre ungar akkurat der. Vi var saman kvar dag, vi to. Han kom bort til meg, og eg kom bort til han. Deira raude hus låg bortanfor vårt kvite. Han vår to år eldre enn eg Hana hadde begynt på skulen, og gjekk i andre klasse. Eg hadde ikkje begynt på skulen enno. Vi var like gode vener for det.
Det er Olvar som roper bokens tittel Kom til dammen! som er et tegn og en invitasjon til lek, «Alltid når han gjorde det, bestemte eg meg fort. Eg opna døra og sprang opp til han.»
Guttene bor på et lite sted på Vestlandet, og handlingen er lagt til siste del av andre verdenskrig. Krigen er med på å skape tekstens urolige bakteppe, men enda mer uro skaper Olvars mystiske sykdom. Aldri får vi vite helt hva det kan være – kanskje kreft – men dette er heller ikke viktig i forhold til det følelsesmessige planet i teksten.
Bjørlykke gir eg-fortellerens stemme og språk et troverdig uttrykk. Både teksten som helhetlig komposisjon og språket som sådan er konsentrert, knapt, stillferdig, reint og fint. Handlingen er konkret og nær og har nok til å gi leseren motstand og muligheter på et følelsesmessig plan. Foruten å være en bok om vennskap, omsorg, håp og fred, er det også mulig å lese den som et stykke kvalifisert kulturformidlling, både av 40-tallets Norge og hverdagssituasjonen under andre verdenskrig.
PC fanst ikkje nokan stad den tida. Telefon var det nok, men berre i nokre få hus hadde dei det. Lys og elektrisk straum var det i husa, og det var noko av det nyaste vi hadde fått. Elles var det meste gammaldags. […]. Og så var det krig. Akkurat som det er krig andre stader i verda no, var det krig her då. Du kunne kjenna det. Og høyra det. Og sjå det.
Oskar Stein Bjørlykke har et grundig og språklig følsomt forfatterskap å vise til. Årets barnebok markerer betydningen av dette forfatterskapet i den norske barnelitteraturen.
Prisen som her deles ut er et trykk med tittelen «Elementer» av Terje Risberg.