Beste barne- og ungdomsbok 2012

Tale holdt av Guri Fjeldberg ved utdelingen på Litteraturhuset i Oslo 7. mars 2013.

Juryen bak årets beste barne- og ungdomsbok har bestått av Ola A. Hegdal, Anne Cathrine Straume i tillegg til meg selv, Guri Fjeldberg. Avgjørelsen vår er basert på brei lesing av alle typer norsk skjønnlitteratur – inkludert diktsamlinger, spenningsbøker, historiske romaner, bildebøker så vel som grafiske romaner. Vi har dessuten vurdert innkomne forslag fra Kritikerlagets medlemmer. I år kom det inn 17 forslag fordelt på 14 bøker.

Vi har mye å takke for i året som har gått. Særlig er vi glade for at forlagene legger såpass store ressurser i å hjelpe barn til å bli gode lesere. Jeg kan avsløre at vi i år har hatt et par lesetreningsbøker med oss i debatten helt fram til siste runde før nominasjonene. Ikke minst takket være gode illustrasjoner, fins det nå lesetreningsbøker som nærmer seg nivået til førstesorterings bildebøker.

Takknemlige er vi også for alle de gode debutantene forlagene slapp løs i 2012. De holder jevnt over et forbløffende høyt nivå og gir all mulig grunn til å glede seg til å følge barne- og ungdomslitteraturen i åra framover.

Verken debutanter eller lesetreningsbøker har likevel nådd helt fram til finalen. De nominerte i klassen for beste skjønnlitterære bok for barn og unge er:

• Kari Stai for bildeboka Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake, Samlaget
• Kenneth Steven og Øyvind Torseter for bildeboka Historia om korleis hunden fekk våt snute, Samlaget
• Arne Svingen for romanen Sangen om en brukket nese, Gyldendal
• Tyra Teodora Tronstad for romanen Hundetanker, Aschehoug

Jeg er stolt av å høre til en kultur der årets beste barnebok fungerer godt for så små barn som 3-åringer. Vinneren er: Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake av Kari Stai.

Det er godt å se en satsing som vitner om at førskolebarn har like stor rett til kvalitet som tenåringer. Vinnerboka har kunstneriske finesser på mange nivåer, likevel er enkelheten det mest slående. Bildene er bygd opp av geometriske figurer i en stil som nærmer seg piktogrammer, det vil si skiltene vi ser for eksempel på flyplasser. Neikob har gjennomført surmulende nedovermunn, mens Jakob har tilsvarende smilende oppovermunn. Grunnpremisset er like enkelt som det er smart: Jakob kan bare si ja, mens Neikob alltid sier nei. De er alle koda i farger: Jakob er rød, Neikob er blå og tjuven er gul. Men i stedet for de knallfargene vi er så vant til fra småbarnsbøker, velger Stai et mer neddempa og sobert uttrykk. Måten fargene er avstemt på, er et av mange eksempler på hvor gjennomtenkt denne boka er.

Bildebokskapere som tar ansvar for både tekst og bilder, får da også en egen mulighet til å kontrollere helheten. Her virker ingen detaljer tilfeldig plassert. Ta for eksempel malingspannene som de to vennene har tenkt å male hus med i starten av boka. De får avgjørende betydning flere sider seinere: først når de to blir lurt av tjuven, så igjen når de to kommer seg ut av knipa. Jeg skal la være å avsløre hvordan. Det er vel verdt å la seg fascinere av.

Når jeg leser bildebøker for en gruppe 3–4 åringer og spør hvilken de synes er best, vil de som regel vise til den siste boka de fikk opplest. Hvis jeg derimot spør «Hvilken vil dere helst at jeg skal lese en gang til?», da er de mer nyanserte om hvilke de foretrekker. Når jeg leser Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake høyt, er det slående hvor høy «en-gang-til»- faktor denne boka har:

«Plutseleg ser dei ei svart huve som stikk opp bak bilen! Det er tjuven!
- Min bil! seier tjuven.
- NEI! seier Neikob.
- Men eg kan vel få sitte på eit stykke? spør tjuven.
- JA! svarer Jakob.»

Det er nokså uvanlig at en bok med så spontan og direkte appell til målgruppa også klarer å tilfredsstille oss kritikere. Barn har ikke den samme leseerfaringa som oss. De opplever de fleste fortellinger for aller første gang, og viser gjerne nysgjerrig entusiasme for bøker vi voksne raskt avskriver som utdaterte eller klisjéfylte. Vi er imidlertid alle, små som store, enige om at Jakob og Neikob er unike, det har de vært siden de to vennene dukka opp for første gang i 2008. De representerer Kari Stais debut som bildebokskaper. De har reist utenlands og gjort karriere blant annet i Tyskland, Frankrike og Danmark. De ble Samlagets første applikasjon for nettbrett. De ble animasjonsfilm og barne-TV. De ga Kari Stai Kulturdepartementets debutantpris for 2008. Vi mener at oppfølgeren Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake er enda bedre komponert.

Formodentlig er det ingen stor overraskelse at det går bra til slutt, så nå håper jeg dere tilgir meg for at jeg røper sluttscenen: Vi merker oss nemlig hvordan Kari Stai viderefører konseptet fra førsteboka ved å bidra til språklig bevisstgjøring og minne om hvor viktig det er å si nei. Neikop klarer til slutt å sperre tjuven inne i huset sitt:

«Da Jakob ser kven som er i Neikob sitt hus, spør han:
- Du seier vel ikkje nei til å flytte inn til meg, Neikob?
- NEI, svarer Neikob og blir kjempeglad.
- Jakob, Jakob! roper tjuven.
- Kom og hjelp meg ut!
- NEI, tjuven, svarer Jakob.»

Kritikerprisen for årets beste barne- og ungdomsbok er et trykk av Tom Stian Kosmo. Jeg er både stolt og glad for å få gi det til Kari Stai for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake.