Uten en våken, uavhengig og faglig kvalifisert kritikk blir kunsten skadelidende, skriver direktør i <LINK http://www.kulturrad.no/Apps/NKR/articles.nsf/lupTagsByUNID/696CB4565A7303AAC12570FB0034B909!OpenDocument _top>Norsk kulturråd, Ole Jacob Bull.

Løftet til kritikken er ikke et uforpliktende mullah-løft, skriver Trond Haugen på kronikkplass i <LINK http://www.dagbladet.no/kultur/2005/12/15/452278.html _top>Dagbladet den 15. desember. Svar kom fra komponist G. O. Hægdahl: <LINK http://www.dagbladet.no/kultur/2005/12/24/453050.html _top>«Fri oss fra kritikerne», og det ble <LINK http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/14/454744.html _top>besvart den 14. januar.

Enhver kritikk av kritikken synes å koke ned til et spørsmål om rammevilkår for dem som bedriver faget. Så lenge brorparten av kritikk-genrene kjøres på sparebluss, slik som tilfellet er i en rekke av landets kulturredaksjoner, vil <LINK http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/?string=Kritikk+%2BHarper&tag=item&created%5B%5D=20060101&created%5B%5D=20060201 _top>kritikk- og fagdebatten bare ramme kritikerstanden sånn måtelig.

Frilansjournalistene (FJ) og frilanserne i Norsk Journalistlag (NJ) arrangerer onsdagsmøte på Celsius med Erling Kittelsen. Møtet er åpent.

PASS PÅ! Ikke skriv på avtaler om etterfølgende publisering i elektronisk form.

Hva vil kunne skje når kritikken fristilles trange formale krav og hverdagens dead lines? Det så ut til å være et spørsmål arrangøren av litteraturkritikkseminaret på UiO ville ha svar på gjennom empirisk materiale da de inviterte tre kritikere til å direktefremføre sine kritikker av Geir Pollens roman Kallemann

Arrangement i regi av Seksjon for litteraturs AU. Klokken 1930 på Josefine vertshus .

Siste quiz før jul!

Etter endt paneldebatt oppsummerte ordstyrer med at det kunne spores en optimisme på kritikkens vegne. Om det var årsaken til at arrangementet ble avsluttet tyve minutter før tiden, ble ikke sagt.

Seminaret over to dager, den første i samarbeid med Norsk kritikerlag, Seksjon for teater, musikk og dans

Stemmer det at norsk litteraturkritikk rotner på rot? Var alt bedre før, eller har akademikere til alle tider solgt seg og sitt til underholdningsbransjen? Og hva er det med Geir Pollens nye roman som trigger den gode kritikerteksten? Litteraturkritikken på dagsseminar.

I samarbeid med Gøteborgs kunstbiennale arrangerer svenske AICA seminar om kritikkens utfordringer. Det heter at «Risken finns att konstkritiken blir alltför intern och sjunker ner i sin egen genre. Nu finns åter en experimentell konst med en social agenda. Har den granskande kulturkritiken större tyngd i samhället nu än under revoltåren för mer än trettio år sedan när kritikern var aktivist?»