Festivalkomponist Lera Auerbach virker både som utøver og komponist. Spiller det noen rolle at en komponist også er utøver? Hvordan kan en musikkritiker bruke utøvererfaring når hun lytter til og skriver om musikk? Med utgangspunkt i Lera Auerbachs musikk inviterer Norsk kritikerlag komponist Ståle Kleiberg og Annabel Guaita, pianist og kritiker i Bergens Tidende, til å dele sine erfaringer om hva musikalsk praksis betyr i deres arbeid.

Årets debattmøte under Festspillene i Bergen tematiserte fortolkerens betydning. I panelet satt Anabel Guaita, Ingrid Eriksen Hagen og Emil Bernhardt. Her følger et sammendrag av samtalen mellom dem.

Medlemmer av Norsk kritikerlag inviteres til å melde seg på seminaret «Changing Functions of Criticism» som arrangeres ved Universitetet i Oslo i august.

Debatten som skulle oppsummere Kritikerseminaret 2013 var preget av enighet om at folkeopplysning og ideologikritikk er viktig. Flere ytret ønske om tydelighet fra kritikerens side, mens tanker om polarisert kritikk og generasjonsstrid ikke så ut til å vekke gjenklang verken i panelet eller blant publikum. Les referat fra debatten her.

«Vi ønsker å være et barometer på et samfunn i forandring, samtidig som vi undres over hvorfor norsk samtidslitteratur ikke oftere går inn i vår tids utfordringer. Der det er idékamp bør det også være strid i litteraturkritikken – hvis ikke spiller litteraturen seg ut på sidelinja. Her er vi stolte av å plassere oss i tradisjonen fra Georg Brandes.»

Les sammendrag av Audun Lindholms foredrag ved Kritikerseminaret 2013.

«Jag och vi alla måste lära oss att skriva på nya sätt, med en mycket större uppsättning av kritiska former. Detta handlar inte bara om kritikens överlevnad på egna villkor i överflödande, allt snabbare mediatoper, utan mer konkret om uppdraget att vara motideologisk och skildra det som hamnat utanför, och att folkbildande lära andra att se konstverk och kritiska analyser som att de handlar om vad som hamnat vid sidan av. Att med konstnärliga medel ge representation åt det orepresenterade.»

Les John Swedenmarks foredrag fra Kritikerseminaret 2013 samt diktet QUIZ som han har sendt Kritikerlaget i ettertid.

«I møte med kunstneriske uttrykk er det ikke nødvendigvis sånn at strid, konflikt og høy temperatur skaper en bedre, klokere, dypere samtale. Jeg tror et høyt konfliktnivå like ofte skaper mindre fleksibilitet, flere misforståelser, mer utstuderthet, mindre rom for overraskelser, spontanitet. Og jeg tror at det som gjerne skjer i et slikt klima, er at man ender opp med å bruke mer tid på å forsvare en posisjon, enn å åpne opp et felt.»

Les Kaja Schjerven Mollerins åpningsforedrag som ble holdt ved Kritikerseminaret 2013.

Kritikerseminaret 2013 gjekk av stabelen 30. og 31. mai under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer og hadde temaet «Kritisk ansvar». Her følgjer samandrag av Espen Stuelands samtale med Margunn Vikingstad og Tone Selboes føredrag om Camilla Collett.

«En ubegripelig intern diskusjon», kaller journalist Kristin Aalen Norsk kritikerlags debattmøte om fremføringen av klassiske verker under Festspillene i Bergen. Musiker og musikkritiker Sjur Haga Bringeland spør tilbake om det ikke nettopp er musikkritikerens rolle å forstå seg på musikk og være kritisk?

Norske kunsthåndverkeres Ærespris tildeles kunsthistoriker og professor II på Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Jorunn Veiteberg. Norsk kritikerlag gratulerer!

Vi kritikere befinner oss i skjæringspunktet mellom ulike fagfelt: kunst, journalistikk og akademia. Hvilke konsekvenser har dette? Har kritikk den samme funksjonen i dag som den hadde tidligere? Hva vil det si å arbeide innen dette virkefeltet anno 2013?

De fleste norske konsertanmeldelser blir primært skrevet og lest lokalt. Hvordan påvirker det ordskiftet om musikk og kritikerens analyse? Og hva er den gode analysen i en musikkritikk, spurte vi under en kritikersalong i Stavanger 18. april.