Videre kartlegging nødvendig

Frilansjournalistene i Norsk journalistlag inviterte 9. april til åpent møte om Frilansinitiativets utkast til rapport om mediefrilansernes vilkår. Vi bringer her et kortfattet referat.

Lars Aarønæs presenterte Frilansinitiativets utkast til rapport før paneldebatt mellom Marta Breen (leder i Norsk forfatter- og oversetterforening), Ida Habbestad (leder i Kritikerlaget) og Hege Iren Frantzen (nestleder i Norsk Journalistlag). Ordstyrer var Paul Torvik Nilsen, regionkontakt for Frilansjournalistene i Oslo.

Lars Aarønæs er frilansjournalist og tidligere styremedlem i NJ og for Frilansjournalistene. Han la vekt på at utkast til rapport om mediefrilansernes vilkår ikke er ferdigstilt, og at blant annet kveldens diskusjon kan påvirke den ferdige rapporten.

Frilansinitiativet startet egentlig med Sara Mats Azmeh Rasmussens utspill i Klassekampen om at det er umulig å livberge seg som en frittstående, kritisk stemme i den offentlige debatten. Aarønæs ble hyret inn for en periode på tre måneder for å undersøke vilkårene for frilansere i mediabransjen og foreslå virkemidler for arbeidet med å bedre vilkårene. Rapporten er basert på interjvuer og spørreskjema.

Aarønæs understreket at det fortsatt er mye vi ikke vet om frilansere, og at det omtrent ikke finnes offentlig statistikk om emnet. Det er derfor helt nødvendig med flere undersøkelser.

Første del av rapporten handler om vilkår og økonomi. Det er trolig mellom 1200-1800 frilansere i Norge, men vi vet ikke nøyaktig. I Frilanskatalogen fra 1990 ser vi at satsen for svært arbeidskrevende artikler var 4300 kr. Norsk snittlønn samme år var 180 000 kr. Nå er snittlønna 480 000 kr, altså en økning på 288 %. I samme periode har prisene gått opp med 60 %. Minstehonoraret i 1990 var 400 kr – noe som skulle dekke to timers arbeid. Det er vanskelig å få kunnskap om hva slags honorarer frilansere får i dag, men et veldig vanlig honorar i 2014 er 3000 kr.

Det er stor usikkerhet rundt spørsmål som: Hva tjener frilanserne egentlig? Hvor mange er frilansere? Hvor mange frilansere fins det som ikke er medlemer av Frilansjournalistene? Hvor stort er volumet på frilansstoff i media? Hva skjer med kvaliteten på journalistikken under dagens økonomiske vilkår for frilansere?

Frilansernes erfaringer
På spørsmålet om hvorfor de er frilansere, svarte de fleste at friheten var viktig. Noen oppgav at de ikke finner fast arbeid som gir de samme mulighetene, andre vektlegger mindre administrasjon og mer tid til det de ønsker å drive med. En vanlig frustrasjon er savn av kolleger. Mange frykter at de ikke vil kunne møte sine økonomiske forpliktelser, og mange opplever stor grad av stress.

Mulige tiltak
Aarønæs hadde følgende innspill til hva frilansernes organisasjoner bør fokusere på framover:
• Bli sett! Løfte fram hva som er produsert av frilansere.
• Krev bedre vilkår. Fagorganisasjonene må samarbeide og stille felles krav.
• Gjør forholdene gjennomsiktige. Vis fram kontrakter og honorarer.
• Rydd opp hjemme: Hvem blant våre medlemmer er frilansere og hvem har også faste stillinger?
• Lag et fast felles forum som fronter felles saker gjennom felles utspill.
• Snakk med motpartene. Om kvalitet og hvor viktige frilanserne er for bedriftene.
• Krev statlig rettferdighet. Få bedre vilkår for enkeltpersonforetak.
• Være tydelige. Verve medlemmer, uttale seg, være til stede.
• Krev mer av frilanserne selv, ikke minst solidaritet. Sette grense for hvilke honorar som er for lave å akseptere, hva som er dumping.
• Arrangere en Frilanskonferanse for å bli synlige og diskutere strategi.

Marta Breen:
NFF har 5500 medlemmer. Det er mange fast ansatte, men også ca 200 rene frilansere. Det snakkes for lite om penger. Er det flaut å innrømme hvor lite man tjener? Men åpenhet må til for å få opp satsene. Prisene har stått stille i så mange år, så en organsiert kamp ville vi ha vunnet. Det er et problem at vi undergraver markedet for hverandre. Fast ansatte akademikere fyller spaltene for å profilere seg selv, og idealister gjør det gratis. Solidaritet trengs!

Ida Habbestad:
Organisering er det viktigste vi kan gjøre. Kritikere arbeider også med annet enn levering av tekst, som for eksempel juryarbeid, paneldebatter og liknende. Kritikerlaget har ca. 360 medlemmer, og det er vanlig å være både universitetsansatt og kritiker. Kritikernes spesielle utfordring er habilitet. Oppdragsgivere forutsetter ofte at du kun leverer kritikker til ett medium, og i alle fall ikke til konkurrenter. Vi skal heller ikke ha andre verv eller jobber som påvirker habiliteten, og det legger begrensinger på hva man kan kombinere av virksomhet. Differensiering av honorar kan være et virkemiddel for å både beholde akademikerne og få bedre lønn til frilansere.

Kartlegging er også viktig. Vi må ha tall på bordet både i forhandlinger og politisk arbeid. Når det gjelder det som ble sagt om enkeltpersonforetak, så er ikke reglene egentlig så urettferdige når man tar med i betraktningen at det ikke blir betalt arbeidsgiveravgift for honorar som blir betalt til disse. Det kan veies opp ved at honorar til enkeltpersonforetak settes høyere enn de som blir utbetalt som lønn, slik at frilanseren kan sette av penger til forsikring og pensjon. Om vi vil innføre veiledende satser, må vi finne måter som ikke blir stoppet av Konkurransetilsynet. Å få løftet honorarsatsene er det viktigste å jobbe med.

Hege Iren Frantzen:
NJ organiserer 9000 journalister, 850 av disse er frilansere. Resultatene som er lagt fram i rapporten er ikke overraskende. NJ har ikke lønnsstatistikk fordi det historisk har vært uenighet i laget om hva man skal gjøre med det. Jeg tror vi skal klare å få til slik statistikk. NJ jobber med nettverk og har mye møtevirksomhet. Det er også viktig å bruke organisasjonene som kollegialt fellesskap og snakke sammen. Vi må også løfte fram de som tjener bra som frilansere. Hva kan vi lære av dem? På det svenske journalistforbundets nettside har det akkurat blitt lagt ut en ny frilanskalkulater. Hvor mye jobb som ligger bak en artikkel bør tas med i beregning av lønn, ikke bare størrelsen på oppslaget, slik det er vanlig idag. Man må hente inn informasjon om reell arbeidstid.

Ordstyrer Paul Torvik Nilsen: Har frilans blitt et kvinneyrke? Og har det sammenheng med prisingen?

Marta Breen: NFF er en mannstung organisasjon. Det er typisk at lønna synker i kvinneyrker, men jeg vet ikke om det er tilfelle for våre medlemmer. Jeg mener faste satser og minstesatser er viktig som supplement til frilanskalkulator. Jeg har oppdrag for mange i løpet av et år. Da er det enklest å operere med faste satser.

Ida Habbestad: Om hver enkelt skal forhandle fra gang til gang har man mindre tyngde. Da vinner de som er kjente mens andre taper. Jeg mener det er viktig at en organisasjon har felles satser som er regnet ut og forhandlet fram i fellesskap.

Innspill fra salen: Frilansjournalistene har vedtak på at frilanskalkulatoren skal brukes og videreutvikles. Men vi skal publisere en artikkel med eksempler på priser per time i forhold til hvilken årslønn man sikter på. En slags satser light.

Hege Iren Frantzen:NJ er skeptisk til fokus på satser. Historisk har det hatt liten betydning at man har vist til hva satsene burde være.

Ida Habbestad: Men siden det i de fleste tilfeller er satser som brukes, bør arbeidet rette seg mot å heve disse.

Forsker og universitetslektor Birgit Røe Mathisen har et forskningsprosjekt om frilansskribenter ved Universitetet i Tromsø. Mellom annet skriver tre studenter bacheloroppgaver om frilansjournalistikk. Kunnskapen fra prosjektet vil bli brukt i kurs om frilansjournalistikk, siden mange som utdanner seg til journalister erfaringsmessig vil få problemer med å få fast jobb.

Innspill fra salen: Det er viktig å undersøke hvor stor del av journalistikken, og dermed hvor stor del av verdiskapningen i mediebedrifter frilansere faktisk står for gjennom sitt arbeid, og hvordan utbetalt lønn er sett i lys av dette.

Innspill fra salen: Frilansjournalistene har tidligere gjort noen undersøkelser av hvor mye journalistisk stoff som er levert av frilansere. En tendens var at det var mange skribenter som leverte sjelden til redaksjonene. Kunnskap som dette er svært viktig for fremtidige forhandlinger.

Innspill fra advokat i NJ: Organisasjonene som jobber for frilansernes interesser bør være oppmerksom på det som måtte finnes av samarbeid mellom mediebedrifter når det gjelder overdragelse av opphavsrett. Dette kan være i strid med lovverket.

Det ble videre samtalt blant annet om ulike erfaringer fra frilansernes forhandlinger med oppdragsgivere og om tidligere forsøk på samordet politisk arbeid.

Les mer om Frilansinitiativet på nettsiden til Frilansjournalistene. Der ligger også hele Lars Aarønæs utkast til rapport.

Les også nyhetssak om Frilansinitiativets rapport hos Journalisten.no

Referent Merete Røsvik Granlund