Frilanserne samler seg

Det følgende innlegget er tidligere publisert i forkortet utgave i Aftenposten.

Forfatter Freddy Fjellheim peker i kronikken ”Et obskurt marked” (Aftenposten 26.10.2013) med rette på arbeidsvilkårene til kulturlivets mange frilansere. Vi ser med bekymring på de stadig trangere vilkårene for frilansere, kritisk journalistikk, kritikk og frie stemmer.

Uavhengige stemmer er viktige både i litteraturen, journalistikken og i demokratiet for øvrig, ikke minst i en offentlighet der de fleste mediehus og forlag eies av store konserner. Konsentrasjonen av eierskap i mediebransjen har på få år forrykket balansen mellom skribenter og deres oppdragsgivere. Frilansere som tidligere forhandlet direkte med hver enkelt redaktør eller oppdragsgiver, må i dag forhandle enkeltvis mot store konserner. Enkelte ukepressekonserner har utarbeidet dårlige rammeavtaler som frilansere føler de må signere for å beholde oppdraget. Enkelte oppdragsgivere tvinger frilanserne til å overdra alle bruksrettigheter til konsernet, og nedgangen i opplag og annonser gjør at konsernene presser honorarene nedover.
Forfattere og skribenter opplever ofte liten betalingsvilje når de får forespørsler om opplesninger eller foredrag. Det samme møter de i forlagene som i stor utstrekning benytter svært kompetente frilansere som konsulenter, uten at honoraret står til den viktige jobben de forventes å utføre.

Det er med andre ord ingen tvil om at det er vanskelig å leve som frilanser eller uavhengig intellektuell. Arbeidsstipendene er få, og lave forskudd og honorarer er et gjennomgående problem. Selv om mediene baserer mye av sin virksomhet på eksterne skribenter, har de sjelden et arbeidsgiveransvar overfor frilanserne. Når oppdragsgiverne ikke viser betalingsvilje, og vi i tillegg har et offentlig trygdesystem som diskriminerer selvstendige skribenter, kan man begynne å snakke om et reelt klasseskille mellom frilansere og fast ansatte skribenter. Noen har brukt begrepet ”sosial dumping” om frilansernes situasjon. Den norsk-syriske forfatteren Sara Mats Azmeh Rasmussen bidro tidligere i år til å kaste lys over dette.

Dette er bakgrunnen for at Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk kritikerlag siden i sommer har samarbeidet under navnet Frilansinitiativet. Det første resultat av disse møtene kommer til å bli en grundig rapport som skal lanseres på nyåret.

Målsetningen er todelt. På den ene siden ønsker vi å kartlegge frilansøkonomien, med særlig vekt på vilkårene for frie og samfunnskritiske ytringer fra denne gruppa. I tillegg ønsker vi å legge fram forslag til en strategiplan. Som Freddy Fjellheim påpeker, har den nye regjeringen i samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre erklært at det skal satses på frilanserne i kulturlivet. Frilansinitiativet ønsker med rapporten å gi politikerne råd om helt konkrete tiltak og virkemidler som vil forbedre situasjonen. Den norske Forfatterforening støtter Frilansinitiativets arbeid.

Vi håper dette vil medvirke til at redaksjoner ikke utnytter en allerede lavtlønnet gruppe, og være med på å skape en forståelse for hva som skal til for å opprettholde et kompetent og mangfoldig korps av kritikere, konsulenter, skribenter og journalister.

Marta Breen, nestleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Ida Habbestad, leder i Norsk kritikerlag
Sigmund Løvåsen, leder i Den norske Forfatterforening

Les Freddy Fjellheims kronikk “Et obskurt marked” i Aftenposten