Kan man leve av å anmelde?

I et intervju 2. april tar Sara Mats Azmeh Rasmussen et oppgjør med måten man behandles på som frilans kommentator i norske aviser.

Rasmussen peker på det paradoksale i at norske aviser gjerne omtaler sosial dumping i andre sammenhenger, mens de selv baserer deler av sin egen virksomhet på eksterne skribenter. Disse skribentene er som regel frilansere, som jobber for honorar per artikkel. Rasmussens forteller videre at honoraret i hennes seks år som frilanser for Aftenposten ikke er økt, og det er heller ikke blitt justert for prisvekst.

I dagens versjon av Klassekampen får Rasmussen støtte fra styreleder i frilansjournalistene (Norsk journalistlag), Toralf Sandåker. Han hevder at det som skjer i mediebransjen er sosial dumping, og antyder at Rasmussen kan stå frem med dette fordi hun har tenkt å slutte og dermed har lite å tape.

Styreleder i Norsk kritikerlag, Øivind Storm Bjerke sier i en kommentar i papirutgaven av Klassekampen i dag at det helt enkelt ikke er mulig å leve som frilans anmelder for en avis.

«Når de fleste av oss som driver som kritikere ikke har dette som fast beskjeftigelse, er det et uttrykk for at det nesten ikke er mulig å leve som frilanser i Norge i dag. (…) Nylig fant jeg en lønnsslipp fra 15-20 år tilbake og så at satsene var akkurat de samme da.».

Som Sandåker påpeker, finnes det ingen tilgjengelig statistikk over hva frilansjournalistene tjener, men han mener det er grunn til bekymring, ikke minst siden honorar ikke er noe som forhandles mellom redaktør og frilanser, men blir diktert fra avisens ledelse.

Norsk kritikerlag arbeider med en medlemsundersøkelse for å få frem en oversikt over norske kritikeres arbeidsvilkår. Heller ikke vi har i dag noen nøyaktig statistikk over våre medlemmers lønnsvilkår, men så vidt vi kjenner til er Aftenposten en av de norske avisene som gir høyest honorar pr tekst. Det er altså god grunn til å tro at de aller fleste kritikere arbeider for frilanshonorarer hvor det ikke er tatt høyde for at denne gruppen ikke har rett til sykelønn, pensjon, kontor, utstyr osv. Som frilans anmelder eller kommentator er det altså regelen snarere enn unntaket at man er tilknyttet en arbeidsgiver gjennom mange år, uten tilgang til rettigheter som er en selvfølge for de fleste norske arbeidstakere.

Storm Bjerke konkluderer: «Avisene betaler så dårlig at kostnaden ved å holde seg med en kritikerstand skyves over på det offentlige.»

Les også Rasmussens blogginnlegg Nei ikke ta det personlig, Aftenposten!