Kritikerne best på å vurdere vesentlighet
I egne rekker mener ni av ti kulturjournalister at stoffet i deres organ står seg godt som kulturlivsdekning, mens 2/3 av de spurte kulturarbeiderne mener den stinker ? de har liten eller svært liten tillit til kulturjournalistenes arbeid.
Det sier tallene fra en undersøkelse som <LINK http://www.journalisten.no/story/50522> Journalisten har fått utført.
I fagbladet Journalistens egen sak på undersøkelsen sier tidligere kritiker i Aftenposten, førsteamanuensis Ina Blom ved Universitetet i Oslo at et lavt kunnskapsnivå er et stort problem for kulturjournalistikken, samt at holdningene innad i pressen må endres.
? På sporten og politisk avdeling er kunnskap og spesialister en selvfølge. Men med unntak av kritikere, så virker det som man i kulturredaksjonene helst ønsker seg journalister som er ikke-spesialister og kan dekke alt, uttaler Blom som også ser kunstfeltet som særlig utsatt i denne situasjonen. Hun advarerer mot at Marianne Aulie-syndromet kan ramme norsk presse oftere fordi « ?generalister? uten spesialkunnskap er lite egnet til å sile informasjon og vurdere vesentlighet. De kan sjelden sette dagsorden, og blir lett fritt vilt for markedskreftene» sier hun.
Forfatter Tore Renberg er også kilde i situasjonsbeskrivelsen og om litteraturdekningen gjør han følgende betraktning: ? Litt generalisert kan vi si at norske medier har lagt seg flat for ungdommen og det som er kortvarig og dagsaktuelt. Mediene er veldig opptatt av det salgbare, noe som fortrenger det som ikke er så lett å omsette i en fargerik drakt. Og det er synd, selv om jeg ikke er entydig negativ til tabloidiseringen av pressen. Hvis kulturen blir bevoktet av bare tunge medier, så ender den jo lett opp i en form som ikke kommuniserer med folk.
Les hele saken på <LINK http://www.journalisten.no/story/50522> journalisten.no
