Lederens tale til årsmøtet

Kritikere forholder seg til kunst som ytring. Kritikken går i dialog med kunsten. Den tolker, diskuterer og formidler, og i mange tilfeller dokumenterer den også kunstuttrykk som ikke er varige. Kritikken er uavhengig, og den formidles åpent i det offentlige rom.

Å argumentere for kritikken er et grunnleggende prosjekt i Norsk kritikerlag, og beskrivelsene har vært et mantra dette året — etter at Kulturutredningen 2014 ble offentliggjort for et år siden.

Kulturutredningen peker ut retninger for kulturpolitikken, men nevner ikke kritikken. Ved starten av forrige periode spurte vi oss hvorfor et dokument som introduserer begrepet ytringskultur og ønsker at vi skal snakke om kunstnerisk kvalitet, ikke viser til kritikerne, som nettopp forsøker å formulere seg omkring kvalitetene i et kunstnerisk innhold.

Slike spørsmål bør være med når vi både som enkeltkritikere og lag jobber for at en mangfoldig, flerstemt kritikk fremdeles får være en av pilarene i den demokratiske samtalen — og når vi jobber for at de som utfører denne oppgaven har gode arbeidsvilkår.

Samtidig som kulturfeltet gjennom Kulturløftet 1 og 2 har blitt styrket økonomisk, har medieoffentligheten endret seg. Kritikkens posisjon i offentligheten er preget av dette.

Men utfordrende problemstillinger har ved seg noen muligheter — og dette året har vært preget av samarbeid. Sammen med Filmkritikerlaget har vi snakket om hva kritikk bør koste. Sammen med Fritt Ord, NFF, Norsk journalistlag og Forfatterforeningen har vi arbeidet med Frilansinitiativet som så langt har resultert i en foreløpig rapport. Denne har ingen klar og endelig løsning på utfordringen som tas opp, men det ligger noen forpliktelser i den, både med tanke på hvilke utfordringer det er mest prekært å ta tak i, og fordi den fastslår at institusjonene bør arbeide med disse problemstillingene sammen, jevnlig.

Kritikerlaget ønsker å være en pådriver i dette arbeidet i året som kommer. Vi kommer til å jobbe videre i spørsmålet om en mulig kritikerportal, med en kritikerkontrakt, og være i dialog med miljøer som ønsker å støtte vårt arbeid. Vi er fremdeles stolte av og støtter opp om satsningen på Kunstkritikk. Og vi vil oppfordre norske kritikere til å se på og kanskje bidra til det treårige prosjektet Periskop.no, som er et tverrfaglig nettsted for kritikk av kunst rettet mot barn og unge.

Vi har også god dialog med teaterkritikerne i Sverige, som har overtatt stafettpinnen for ledelse av de tverrfaglige nordiske seminarene. Gitt at finansieringen kommer i orden vil det neste seminaret skje i Göteborg, i mai 2015.

I perioden har vi fått mye spalteplass. Gjennom både intervjuer og leserinnlegg har vi fått belyse og drøfte kritikernes situasjon. Vi har levert innspill til politisk hold, senest på Arbeiderpartiets innspillskonferanse denne uken.

Arbeidet gir resultater. Dette året er vi tildelt to nye arbeidsstipend fra Statens kunstnerstipend. Kritikerlagets medlemmer kan nå søke fem ettårige arbeidsstipend herfra, i tillegg til ett stipend finansiert av Fritt ord. Avtalen med Norsk Journalistlag om kringkastingsstipendet ble forlenget med et år, og vi er inne i den andre treårige perioden hvor NFF finansierer et årlig stipend til sakprosakritikk.

Ikke minst gjør arbeidsutvalgene en viktig jobb — blant annet gjennom salonger — med interessante diskusjoner om kritikkens roller, kvalitet og konsekvenser. På vegne av styret vil jeg rette en takk til utvalgene for arbeidet som legges ned her — og på vegne av oss alle en stor takk til generalsekretær Anne Merethe Prinos som gjør en fantastisk innsats for laget fra dag til dag.