Lite fokus på kritikk
I Kulturutredningen som ble lagt frem mandag 4. mars er kunst og kultur som ytring en viktig størrelse, men ordet kritiker er ikke nevnt.
Kulturutredningen 2014 evaluerer norsk kulturpolitikk siden år 2005. Et av utvalgets oppfordringer til kulturpolitikken i årene som kommer, er at politikken beveger seg fra det utvidede kulturbegrepet til et kulturbegrep som understreker kultur som ytring.
Det blir påpekt at kulturvirksomheter er viktige omdreiningspunkter for offentlig meningsutveksling, med mangfold av meningsfellesskap, men også samtaler som gir befolkningen et felles språk å uttrykke uenigheter i. Kulturvirksomheter er dermed en nødvendig infrastruktur for demokratiet. For at kultur skal ha denne funksjonen, må begreper som dannelse, nyskaping, kritikk, deltakelse og mangfold tillegges stor vekt i kulturpolitikken, konkluderer utvalget.
Dette er synspunkt som Norsk kritikerlag deler, og i så måte er det underlig at ordet kritiker, eller kritisk virksomhet som selve startpunktet for den offentlige samtalen, ikke i det hele tatt er berørt.
Leder av Norsk kritikerlag, Øivind Storm Bjerke, uttaler følgende om utredningen:
«Kulturutredningen 2014 framstår som en underlig og forvirrende miks av kunstpolitisk, kulturpolitisk og sosiologisk utredning. Når kritikk ikke behandles spesielt kan det komme av at den ikke blir sett på som del av det grunnlagsmateriale en seriøs utredning om kvalitet i kunsten bør hvile på, men som en del av den kunstproduksjonen man mener bør prioriteres i tiden framover. Hvis denne tolkningen er riktig viser utredningen en manglende forståelse for betydningen av kunstformenes autonomi, idet meldingen gir klar beskjed om at man vil prioritere institusjoner som bestiller av produkter. Institusjoner bør ikke ha en slik bestillerrolle i produksjonsprosessen i forhold til kritikk.
Når evaluering av institusjoner og av kunst blir behandlet får man et sterkt inntrykk av at det dreier seg om vurdering ut fra kvantitative variabler. Det er et savn at den form for refleksjon som kjennetegner kritikk som i stor grad springer ut av en kvalifisert, men også personlig opplevelse av konkrete verk, ikke får noen seriøs behandling.»
