To skritt frem og et tilbake
Enhver kritikk av kritikken synes å koke ned til et spørsmål om rammevilkår for dem som bedriver faget. Så lenge brorparten av kritikk-genrene kjøres på sparebluss, slik som tilfellet er i en rekke av landets kulturredaksjoner, vil <LINK http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/?string=Kritikk+%2BHarper&tag=item&created%5B%5D=20060101&created%5B%5D=20060201 _top>kritikk- og fagdebatten bare ramme kritikerstanden sånn måtelig.
Som genre er tegneserie-kritikken relativt ny, men debatten i Dagbladet og <LINK http://www.nytid.no/index.php?sk=&id=3315 _top>Ny tid som igjen feier inn over dette hittil marginale feltet, fremviser hvordan strukturelle problemer som rammer kritikken forøvrig også forringer kvaliteten og gjør innhugg i tegneseriekritikkens potensiale ? og således også svekker tegneseriemediet som gjenstand for meningsbrytninger.
Flere og alternative stemmer <LINK http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/21/455396.html _top>etterlyses nå.
Et bredere tilfang i meningsytringene vil gi bedre og sterkere debattgrunnlag. Den offentlige diskusjonen blir fattigere i og med at et mindre antall hoder fremholder de estetiske vurderingene og diskusjonen omkring dem. Hvem har egentlig interesse av å stagge den offentlige samtalen? Les mer på <LINK http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/?string=Kritikk+%2BHarper&tag=item&created%5B%5D=20060101&created%5B%5D=20060201 _top>Dagbladet nett
