Artikler: Dans

Kritikk av dansekunst blir stadig mer avhengig av kritikerens individuelle engasjement, men den enkelte kritiker er også mer utsatt. Dansekritikerens rolle er i endring, men hvilken rolle skal kritikere av norsk samtidsdans ha? Hvor langt fra eller tett på bør dansekritikeren være dansemiljøet? Bør kritikeren være en kollega, eller er kritikerens rolle bedre ivaretatt av en skribent med journalistisk eller en annen bakgrunn? Skal kritikeren med sine anmeldelser veilede, vurdere eller kontekstualisere? Skriver kritikeren for samtidsdansmiljøet eller for publikum – og hva er forskjellen?

20. oktober stilte Norsk kritikerlag stilte disse spørsmålene til sentrale aktører i det norske dansemiljøet på en kritikersalong i samarbeid med CODA.

Dansekritikerprisen 2010/2011 tildeles Kristian Ruutu for rollen som Mercutio i Romeo og Julie, Den Norske Opera & Ballett.

Norsk kritikerlag offentliggjør med dette navnene på de nominerte til kritikerprisene for teater, musikk og dans 2010-2011. Prisene deles ut på Litteraturhuset i Oslo torsdag 29. september kl. 11.00.

Ingen annen kunstner har mottatt Kritikerprisen to ganger! For 15 år siden fikk Ingun Bjørnsgaard prisen for Sleeping Beauty. Nå er det for Largo.

Når 18 dansere tilsynelatende skaper kaotiske tilstander i Largo, trer en gjennomtenkt komposisjon fram hvor koreografens øye for individet og gruppen er nøye ivaretatt. Bjørnsgaard balanserer glitrende både kraft og skjørhet, humor og tristesse i brå overganger, uventet og uforutsigbart.

«Hva er norsk samtidsdans?», spurte Norsk kritikerlag på det årlige debattmøte under Festspillene i Bergen 2010. Debatten trakk 30 tilhørere til Logen Bar og ble filmet av NRK da Frikars Hallgrim Hansegård deltok i panelet.

Lørdag 5. juni kl. 13.30 i Logen Bar i Bergen arrangerer Norsk kritikerlag i samarbeid med Festspillene i Bergen et debattmøte om samtidsdans. På bakgrunn av Festspillenes satsing på «samtidsdans», spør vi: Er samtidsdans samtidig? Er samtidsdans et særnorsk fenomen? Hvem definerer hva som er samtidsdans i Norge i dag og på hvilket grunnlag? Kan vi i det hele tatt benytte begrepet lenger? Hvilke alternativer finnes?

Meningene var mange da Norsk kritikerlag i samarbeid med CODA – Oslo International Dance Festival – diskuterte dansekritikkens funksjon og posisjon i en tid da dansekunsten er i sterk utvikling.

Utdelingen av årets kritikerpriser for Seksjon for teater, musikk og dans fant sted 3. september i Litteraturhuset. Kritiker Inger-Margrethe Lunde i Aftenposten holdt talen for årets dansevinner, koreograf og danser Odd Johan Fritzøe.

Prisen får Johannesen for koreografien til forestillingen Ambra

Kulturrådet gir øremerket tildeling for å utvikle mer kritikk av dans og scenekunst i det frie feltet, altså den ikke-institusjonelle scenekunsten.

Prisen for dans ble første gangen delt ut i 1977, Den dansekunstneren, som jeg i dag har fått det ærefulle oppdrag å utdele den prestisjefulle Dansekritikerprisen for 2005/06 til. ble født i Trondheim det samme året.

Maiko Nishinos er tildelt Dansekritikerprisen 2004/2005 for rollene som Odette og Odile i Svanesjøen.

– Jeg vil påstå at i Svanesjøen gjorde hun de to rollefigurene til sine egne. Hun ble Odette/Odile, to rollefigurer som er absolutt motsetninger. Her fikk hun bruk for sine lange naturlige linjer, og pas de deuxen i andre akt er noe av det mest gjennomførte som har vært vist på Den Norske Operas scene, sa Fredrik Rütter i talen til prisvinneren.