Artikler: Litteratur

De fire nominerte verkene til Kritikerprisen for beste oversettelse er: Merete Alfsen for Ali Smith: LIKE, Tormod Eide for Aristoteles: Politikk, Lars Moa for Jóanes Nielsen: Frå alle kantar ber vinden med seg ord og plantar og teikn, Stig Sæterbakken for Nikanor Teratologen: Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen

De fire nominerte verkene til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok er: Fam Ekman for Kall meg Onkel Alf, Anna Fiske for Hallo Jorda! , Hans Sande (tekst) og Gry Moursund (illustrasjoner): Slangen i graset,Øyvind Torseter for Avstikkere

Titlene på de fire nominerte verkene til Kritikerprisen for beste voksenbok 2007 er Jon Fosse: Andvake, Merethe Lindstrøm: Gjestene Christian Refsum: Ingen vitner for vitnet, Carl Frode Tiller: Innsirkling. Begrunnelse for nominasjonen:

Ungdommens litteraturkritikerpris skal deles ut igjen i år og de åtte innstilte titlene som er sendt ut til juryende videregåendeklasser over hele lander er:

- Hallo, hallo, ikke gå, vi har fremdeles flere perler å kaste!
Kanskje det er slik ein omsetjar tenkjer. Når boka som er omsett, ikkje blir meldt i avisene. Når boka blir meldt, men omsetjar ikkje blir nemnd i avisene. Når omsetjar blir nemnd, men kritikaren ikkje har peiling på kva ho skal seie om omsetjinga, og dermed finn eit ord ho meiner ho kan nytte mot omsetjaren for kva det er verdt.

Noko står på spel i denne forfattarskapen: tilhøvet mellom litteratur og liv, tilhøvet mellom menneska, tilhøvet mellom sjølvbilde og det menneska «faktisk» er. Som om det er ein umogleg lengt etter kommunikasjon, etter forståing i dei menneska og i det språket forfattaren skriv fram. Det er litteratur med kraft, intensitet, og autoritet.

Kritikerseminaret hadde tittel Kritisk utroskap og gikk av stabelen over to dager under Sigrid Undset-dagene i Lillehammer tidligere i sommer. Her følger hovedpunktene i de forskellige innleggene:

I et portrettintervju med Dagens Næringsliv 16.6 der Linn Ullmann tilkjennegir at hun savner energien fra 90-tallet, hevder hun at kritikken var langt bedre mens hun jobbbet som litteraturanmelder.

Den norske redaktøren for det nordiske Litlive skriver at det i dag er god grunn til å bemektige seg nordisk litteratur over landegrensene selv om denne ikke formidles verken gjennom oversattelse eller nasjonale avisers anmelderier. Litlive og andre tilsvarende tiltak åpner mer enn noen gang for «en større, mer heterogen og uoversiktlig, mindre lukket og stivnet offentlighet» for Nordisk er ikke lenger å forstå som ensbetydende med «en sømløs og uproblematisk enhet». Isteden kan de nye foraene brukes til «å røske litt i den nasjonale selvtilstrekkeligheten, utfordre til å følge med på hva som skjer utenfor vårt eget språkområde, og til å se oss selv og hverandre med litt andre blikk», skriver Mariann Enge, som er leder i Norsk kritikerlags AU-litteratur og er redaktør for Litlive.no.

Debatten om kriminalfortellingene ikke etterforskes tilstrekkelig kritisk når det norske anmelderkorpset interrogerer denne genren i litteraturen var tema for debatten som Norsk kritikerlag hadde innkalt til den 8. mai.

Det siste århundrets viktigste litterære strømning lider fordi intellektuelt makelige kritikere gjør seg blinde for hva kriminallitteratur har vært og kan være, skriver Terje Bård Hansen, som også påpeker det fatale ved opphavet til kriteriene som legges til grunn i vurderingene av kriminalfortellinger.

I løpet av de siste hundre år har barnet inntatt en ny og framtredende plass i vår del av verden. Det er derfor underlig at den kunsten som skapes spesielt for barn, fremdeles ikke blir betraktet som likeverdig med voksenkunsten.