Han mottar prisen for konserten den 16.august i Oslo Konserthus i fjor under Oslo Kammermusikk Festival der Kraggerud var solist.

Henrik Rafaelsen er tildelt Teaterkritikerprisen 2004/2005 for rollen som Peer i Robert Wilsons oppsetning av Peer Gynt, et samarbeidsprosjekt mellom Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Festspillene i Bergen.

– Han har ikke bare dokumentert fortrolighet med en form som for norske skuespillere flest må fortone seg fremmed og desperat annerledes; han har samtidig tatt seg den frihet å leke med denne formen på en måte som styrker helheten uten på forstyrrende vis å fremheve aktøren selv. Virtuost og formsikkert, men også rikt nyanserende makter han å gi liv til selve den klassiske karakteren i norsk teater- og dramahistorie, sa Jan H. Landro om prisvinneren.

Maiko Nishinos er tildelt Dansekritikerprisen 2004/2005 for rollene som Odette og Odile i Svanesjøen.

– Jeg vil påstå at i Svanesjøen gjorde hun de to rollefigurene til sine egne. Hun ble Odette/Odile, to rollefigurer som er absolutt motsetninger. Her fikk hun bruk for sine lange naturlige linjer, og pas de deuxen i andre akt er noe av det mest gjennomførte som har vært vist på Den Norske Operas scene, sa Fredrik Rütter i talen til prisvinneren.

Stinker det virkelig? BIT Teatergarasjen og Norsk kritikerlag arrangerer gratis seminar om tilstanden på og i norsk teater i dag.

«Musikk og kritikk» var overskriften på det tredje estetiske seminaret ved UiO denne våren. Debatten som fulgte Anne Danielsens innlegg om popmusikk-kritikk ble langt på vei både vital og frisk!

Som regissør har han maktet å overføre sin visjon til et stort ensemble, og koblet scenograf, musikeres og hele teatrets mange bidrag sammen med teksten i en kunstnerisk helstøpt forestilling: Til en stor, menneskelig, varm og sår suksess.

Vinneren av årets kritikerpris i musikk får utmerkelsen for en konsert som fant sted under Oslo Kammermusikkfestival i fjor.

Hun gir alt og mer til, hun passerer den ene barrieren etter den andre, og det virker som det aldri er mulig å tømme henne for krefter, det er brutalt.

Vinneren av årets kritikerpris i musikk besitter en stemme som for meg «alltid har vært der». Jeg kan ikke huske første gang jeg hørte den. Men jeg husker at jeg alltid har likt akkurat den klangen ? en lys sopran med en særpreget, mørk lød.

Om prisvinneren og rolletolkningen som ligger til grunn for tildelingen av årets kritikerpris, er det bare en ting å si ? og det skal jeg si på et språk vedkommende forstår: Det var ille bra, sø?!

I år er prisvinneren en kvinnelig danser som besitter nok av både sceneutstråling og tekniske ferdigheter. Nok til å bære publikums hovedfokus gjennom en hel forestilling.

Det er med en kritisk grunnholdning jeg går til verks på oppgaven med å «skrive noe» om ståa i musikk-kritikken her hjemme. Jeg skal rett og slett gjøre et forsøk på å være litt negativ. Det er jo en flott leveregel: Alltid kritiser!