Artikler: Priser

- Dere har som kritikerstand et sympatisk trekk; til forskjell fra de fleste andre i kulturlivet, skal dere ikke selge noe som helst, dere skal bare dele det dere har opplevd i møtet med et kunstnerisk uttrykk. I dette møtet kan vi bli minnet på hvorfor vi valgte å bruke våre liv på dette, og hva vi vil med det vi gjør, sa Grete Pedersen i sin tale da hun ble tildelt Musikkritikerprisen 2009/2010 på Litteraturhuset i Oslo 30. september. Vi bringer her talen i sin helhet.

Ingen annen kunstner har mottatt Kritikerprisen to ganger! For 15 år siden fikk Ingun Bjørnsgaard prisen for Sleeping Beauty. Nå er det for Largo.

Når 18 dansere tilsynelatende skaper kaotiske tilstander i Largo, trer en gjennomtenkt komposisjon fram hvor koreografens øye for individet og gruppen er nøye ivaretatt. Bjørnsgaard balanserer glitrende både kraft og skjørhet, humor og tristesse i brå overganger, uventet og uforutsigbart.

Grete Pedersen får prisen som dirigent for Det Norske Solistkorets konsert 11. mars 2010 under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Hun har gjennom tyve år stått for en nyskapende, perfeksjonistisk og kompromissløs korledelse.

Årets teaterkritikerpris går til en skuespiller som har vist seg ekstremt allsidig i alle scenens, lerretets og skjermens formater. Dette er altså en aktør som spiller på mange strenger – samt meget vakkert på saksofon. Årets mottager av Teaterkritikerprisen er Thorbjørn Harr, for rollen som Daniel i Chet spiller ikke her.

Vi bringer her takketalen som Thure Erik Lund fremførte ved tildelingen av fjorårets Aschehougpris, under Aschehougs hagefest torsdag 27. august 2009.

Juryen meiner at Anne Oterholm har funne ei unik litterær form som ikkje berre utforskar eksistensielle problemstillingar, men som gir lesaren ei litterær røynsle av eksistensielt grunnleggjande drifter og redsler. Ho demonstrerer at overflata og det banale ikkje lar seg skilje frå det eksistensielle, og at det tilsynelatande lette og tilfeldige ikkje er mindre meiningsberande enn det kompliserte og dramatiske. Og ho utfordrar oss litterært og intellektuelt, noko som er viktig i seg sjølv.

Seksjon for teater, musikk og dans kunngjør her de nominerte til Kritikerprisene 2009/10.

Onsdag 7. april ble Kunstkritikerprisen 2009 delt ut, på Office for Contemporary Art Norway (OCA) i Oslo. Prisen gikk til duoen Michael Elmgreen og Ingar Dragset for kurateringen av utstillingen The Collectors i den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen. Som del av prisutdelingsarrangementet arrangerte Norsk kritikerlags kunstseksjon også en kritikersalong, der utstillingen og tanken bak The Collectors ble diskutert.

Det er en stor glede å meddele at Kunstkritikerprisen 2009 tildeles Michael Elmgreen og Ingar Dragset for fremragende arbeid med kurateringen av den Nordiske og Danske Paviljongen i Biennalen i Venezia (53rd International Art Exhibition – La Biennale de Venezia 2009).

Prisen overrekkes kl. 18.00 onsdag 7. april i OCAs (Office of Contemporary Art Norway) lokaler, Nedregate 7 i Oslo.

I en kommentar i Aftenposten torsdag 11. mars hevdet kritiker Atle Christiansen at «Idealet for Kritikerlaget er den langsomme kritikeren», og mente at «Det er synd at den hurtige og tabloide kritikeren ikke er mer verdsatt». Søndag 21. mars brakte avisen Norsk kritikerlags leder Anne Schäffers svar til Christiansen. Innlegget som kom på trykk i Aftenposten var imidlertid en sterkt forkortet versjon av Schäffers opprinnelige artikkel, som vi bringer i sin helhet her. I denne artikkelen understreker hun at Norsk kritikerlag arbeider for alle medlemmene sine, og at laget arbeider for å bedre rammebetingelsene for kritikken – enten den er hurtig og tabloid eller lang og ettertenksom.

Kristina Solum får Kritikerprisen for beste oversettelse 2009 for oversettelse fra spansk av Roberto Bolaño: Ville detektiver.

Da Tor Eystein Øverås mottok prisen Årets Litteraturkritiker 2010, holdt han en takketale som han spøkefullt presiserte at ikke var noe bestillingsverk fra Norsk kritikerlag. Den kunne imidlertid godt ha vært det; han benyttet nemlig anledningen til å si noen velvagte ord om litteraturkritikernes arbeidsvilkår, og økonomi.