En av kritikkens viktigste funksjoner er å synliggjøre hvordan det som skapes av kunst og kultur griper inn i vår måte å tenke på. Slik er kritikk et kulturuttrykk i seg selv, med en klar politisk funksjon og formidlingsverdi. For å styrke den uavhengige og gode kritikken utlyser Norsk kritikerlag ett arbeidsstipend på 190 000 kroner for aktive kritikere, virksomme i Norge.

Med forbehold om styrets/årsmøtets godkjenning utlyses det 10 reisestipend à kr 15 000 til kritikere.

“Det skal ikke være på denne måten, og etter alle disse årene har jeg endelig skjønt at det er min plikt å si fra”, skriver kunstkritiker Tommy Olsson i et både morsomt og dønn alvorlig essay i Klassekampen onsdag 3. september.

Norsk kritikerlags Seksjon for teater, musikk og dans deler årlig ut en teaterkritikerpris, en musikkritikerpris og en dansekritikerpris. Prisene gis for «å hedre en fremragende, levende kunstnerisk prestasjon», kåret av landets samlede kritikerstand. I år deles det for første gang også ut en pris til en kritiker for Årets kritikk.

Geir Gulliksen er vinner av Aschehougprisen 2014. Gratulerer!
”Prisvinneren skriver fengende og forførende, med en blanding av alvor og livsappetitt som minner oss om en tilstand av forelskelse. Forfatterskapet er sterkt vanedannende, noe en voksende skare av lesere for lengst har oppdaget”, heter det i juryens begrunnelse.

Märta och Yngve Bäcks stipendiefond utlyser via Svenska Kulturfonden i Finland stipend til kunstkritikere i hele Norden.

-Det er et problem for demokratiet hvis dette fører til at det blir færre stemmer som ytrer seg i norske medier om kvaliteten på kunstneriske uttrykk, uttaler styreleder Ida Habbestad i lørdagens utgave av Klassekampen.

Hva er egentlig forskjellen på en grafisk roman og en tegneserie? Det er ett av flere interessante spørsmål som vil bli diskutert på seminaret Roman i ruter.

En gledelig nyhet!

– Høyreregimet i Kulturdepartementet har høyt og tydelig varslet en «frihetsreform» for norsk kulturliv. Skal vi ta dem på alvor, må jo en styrking av det frie feltet som nettopp frilansskribentene representerer, være den aller beste veien mot en slik reform, skriver Sindre Hovdenakk i lederen i siste nummer av Prosa, som også var publisert i Dagbladet i går.

– Skal kritikken ha noen relevans, må den være i besittelse av en distinkt egenart, utrette noe som gjør den til et umistelig gode, sa forfatter og kritiker Pål Gerhards Olsen i sitt foredrag ved Kritikerseminaret på Lillehammer 23. mai. Les hele foredraget her.

Journalisten.no held fram undersøkinga si av korleis det står til med honorara for kritikk i norske aviser. Dagbladet og Morgenbladet er omtala i kvar sin artikkel.