Lørdag 2. april hadde avtroppende leder for AU litteratur, Mariann Enge, et innlegg på trykk på Klassekampens debattsider om utfordringene knyttet til Kritikerprisen for beste voksenbok, som avgjøres ved uravstemning i to omganger blant alle medlemmene av litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag. Innlegget, som kan leses i sin helhet her, er en forkortet utgave av artikkelen Kritikerprisens utfordringer – en utfordring til kritikerne.

På litteraturseksjonens årsmøte samme dag ble fordelene og ulempene med dagens demokratiske ordning diskutert. Det var flertall for å opprette en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til mulige endringer i vedtektene for Kritikerprisen for beste voksenbok. Det er altså ikke vedtatt å gjøre endringer i statuttene, men det er vedtatt å utrede alternative forslag. Hva som kommer ut av det, vet vi ikke før arbeidsgruppens forslag blir lagt frem på neste årsmøte.

Norsk kritikerlags årsmøte 2011, som ble avholdt lørdag 2. april i Forfatternes Hus i Oslo, gjenvalgte Anne Schäffer som styreleder.

- Vi skal fortsette arbeidet for å styrke den frie, uavhengige kritikken som en av pilarene i den demokratiske samtalen, sa Schäffer i sin tale til årsmøtet. Vi bringer her talen i sin helhet.

Olav Dalgards kritikarpris blir i dag tildelt Hans H. Skei, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og litteraturkritiker i Aftenposten.

Hans H. Skei (f. 1945) får prisen for sin utrettelige og mangeårige innsats som kritiker. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Årets Dalgards kritikerpris går til en litterat av første klasse og en sann veteran. Vinnerens signatur har vært så selvsagt til stede i litteratur-Norge i så mange år at den nærmest er blitt en del av nasjonens litterære blodsystem. […] «Kvalifisert kritikk» er en hedersbetegnelse vi bruker på den kritikken vi ønsker å bedrive, og Skei viser oss hvordan det kan gjøres på en formidlende måte uten å rokke på den faglige integriteten.»

Olav Dalgards kritikarpris ble første gang delt ut i 1981. Prisen består av kr 10 000 og en bronseskulptur, modellert av Sivert Donali. Prisen går annen hvert år til en litteraturkritiker og fjerdehvert år til en teater- eller filmkritiker.

Torsdag 27. januar arrangerte Norsk kritikerlags seksjon for kunst en stor kritikersalong i Bergen, i samarbeid med Bergen Kunstmuseum, om kunstkritikkens plass i kunstliv og kunstpolitikk i Bergen.

Blant deltakerne var direktør Erlend Høyersten fra Bergen Kunstmuseum, Solveig Øvstebø, intendant ved Bergen Kunsthall, Randi Grav Berger fra galleri Entrée, Lars Korff Lofthus, billedkunstner, Hilde Sandvik, kulturredaktør i Bergens Tidende, Sissel Lillebostad fra Kunsthøgskolen i Bergen, Arne Skaug Olsen, leder for visningsrommet ved USF, Øystein Hauge, kunstkritiker i Bergens Tidende, Anne Szefer Karlsen, leder for Hordaland Kunstsenter, Cecilia Gelin, dekan ved Kunsthøgskolen i Bergen, Harald Victor Hove, kulturbyråd i Bergen kommune, Anna Elisa Tryti, fylkeskultursjef i Hordaland fylkeskommune og Synnøve Vik, stipendiat ved UiB og medlem av arbeidsutvalget til Norsk kritikerlags kunstseksjon. Møteleder var Dr. philos. Dag Solhjell, som også er medlem av AU kunst.

I referatet er de forberedte innleggene med, samt oppsummering.

Kritikerprisen for beste voksenbok har hvert år i 60 år skrevet én forfatter inn i historien som vinner av bokåret. Torsdag 24. mars kl. 19 på Litteraturhuset i Oslo feiret Norsk kritikerlag sin mest profilerte litterære pris ved å gjøre jubilanten til gjenstand for kritisk debatt.

Etter en kort hilsen fra Anne Schäffer, leder i Norsk kritikerlag, holdt Øyvind Berg opplesning fra sin diktsamling fra i fjor, Blindedikt, før scenen ble overlatt til kveldens panel, bestående av forfatter Espen Haavardsholm og kritikerne Trond Haugen og Mariann Enge, med ordstyrer Anne Bøhler fra Bok i P2.

Publikumsoppmøtet denne kvelden var ikke imponerende, men det kom likevel en god del innspill fra salen. Det ble en interessant diskusjon, som vil utgjøre et godt utgangspunkt når litteraturseksjonen skal diskutere Kritikerprisene på sitt årsmøte 2. april.

Vi bringer her talen Norsk kritikerlags leder Anne Schäffer holdt i forbindelse med markeringen av 60-årsjubileet til Kritikerprisen for beste voksenbok, under Kritikersalongen Æres den som æres bør? på Litteraturhuset i Oslo 24. mars.

– Kritikerprisen er og blir et schizofrent svar på dreiningene i smaksdommens autoritet, som både bekrefter den (gjennom uravstemning) og motvirker den (gjennom kvalifisert intersubjektivitet). Den forvalter med andre ord makt uten makt, eller en autoritet uten autoritet. Kan en slik maktesløs makt ta feil? Og kan den noensinne ha rett?

Dette skriver Trond Haugen, tidligere leder av Norsk kritikerlag, nå forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket og frilans kritiker, i denne artikkelen, som i anledning 60-årsjubileet til Kritikerprisen for beste voksenbok tar for seg prisens historie.

– I beste fall kan det speilbildet Kritikerprisen for beste voksenbok viser oss brukes som utgangspunkt for handling; til felles og individuelle bestrebelser for å utfordre oss selv som kritikere og den litterære offentligheten vi er en del av, skriver Mariann Enge, frilans kritiker og leder av arbeidsutvalget til litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag, i denne artikkelen i anledning 60-årsjubileet for Kritikerprisen for beste voksenbok.

Artikkelen tar også for seg de endringene statuttene for den eldste litteraturkritikerprisen har gjennomgått siden den ble delt ut første gang i 1951.

I anledning 60-årsjubileet for Kritikerprisen for beste voksenbok har Norsk kritikerlags litteraturseksjon invitert noen av de forfatterne som har mottatt prisen til å delta i en liten enquete. Vi fikk inn ni svar innen fristen – fra Edvard Hoem, Bjørg Vik, Jan Kjærstad, Tor Åge Bringsværd, Paal-Helge Haugen, Karl Ove Knausgård, Trude Marstein, Tomas Espedal og Beate Grimsrud (bildet).

Norsk kritikerlag har ansatt kunsthistoriker Erlend Hammer som assisterende redaktør for Kunstkritikk i et engasjement fram til 31. desember 2011.

Takket være midler fra Institusjonen Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) kunne Norsk kritikerlag sist høst lyse ut to større stipend for kritikere, ett arbeidsstipend à kr 150 000 og ett stipend for sakprosakritikk à kr 80 000.

Stipendene, som er en treårig prøveordning, ble delt ut første gang sommeren 2010. I år tilfaller de Susanne Christensen og Sindre Hovdenakk.