Gjorde kunstsommeren 2007 oss klokere, spurte Norsk kritkerlags Kunstseksjon på høstens første debatt-arrangement som hadde overskriften: Kritisk blikk på ? kjempeutstillinger.

Noko står på spel i denne forfattarskapen: tilhøvet mellom litteratur og liv, tilhøvet mellom menneska, tilhøvet mellom sjølvbilde og det menneska «faktisk» er. Som om det er ein umogleg lengt etter kommunikasjon, etter forståing i dei menneska og i det språket forfattaren skriv fram. Det er litteratur med kraft, intensitet, og autoritet.

Hva betyr egentlig kjempemessige utstillinger som Veneziabiennalen og Documenta for vårt begrep om kunst? Er de bare arenaer for kunst som jåleri, business og mote, eller blir vi klokere av dem?

Kritikerseminaret hadde tittel Kritisk utroskap og gikk av stabelen over to dager under Sigrid Undset-dagene i Lillehammer tidligere i sommer. Her følger hovedpunktene i de forskellige innleggene:

Kritikerlaget avholdt fire møter under Festspillene i Bergen som trakk i snitt 20 personer. Istedenfor bare å avholde et enkelt, stort evenement valgte man å arrangere fire møter. Tre av disse ga kritikerne som opptrådte to-og-to, anledning til å «tenke tanker helt ut, noe vi sjelden får anledning til», skriver Arbeidsutvalget for seksjonen Teater- musikk- og dans i Kritikerlaget i sin rapport.

Kulturrådet gir øremerket tildeling for å utvikle mer kritikk av dans og scenekunst i det frie feltet, altså den ikke-institusjonelle scenekunsten.

For å lodde hvor fornøyde Norsk kritikerlags medlemmer er med arbeidet som drives av organisasjonen, ble medlemmene invitert til å gi styrets arbeid terningkast.

I et portrettintervju med Dagens Næringsliv 16.6 der Linn Ullmann tilkjennegir at hun savner energien fra 90-tallet, hevder hun at kritikken var langt bedre mens hun jobbbet som litteraturanmelder.

Den norske redaktøren for det nordiske Litlive skriver at det i dag er god grunn til å bemektige seg nordisk litteratur over landegrensene selv om denne ikke formidles verken gjennom oversattelse eller nasjonale avisers anmelderier. Litlive og andre tilsvarende tiltak åpner mer enn noen gang for «en større, mer heterogen og uoversiktlig, mindre lukket og stivnet offentlighet» for Nordisk er ikke lenger å forstå som ensbetydende med «en sømløs og uproblematisk enhet». Isteden kan de nye foraene brukes til «å røske litt i den nasjonale selvtilstrekkeligheten, utfordre til å følge med på hva som skjer utenfor vårt eget språkområde, og til å se oss selv og hverandre med litt andre blikk», skriver Mariann Enge, som er leder i Norsk kritikerlags AU-litteratur og er redaktør for Litlive.no.

Debatten om kriminalfortellingene ikke etterforskes tilstrekkelig kritisk når det norske anmelderkorpset interrogerer denne genren i litteraturen var tema for debatten som Norsk kritikerlag hadde innkalt til den 8. mai.

Det er langt færre som følger anmeldernes vurdering når de velger film, vin, plate, konsert, bok, bil og teater, viser en ny undersøkelse som <LINK http://www.dagbladet.no/kultur/2007/05/07/499900.html >Dagbladet.no referer.