Artikler: Kunst

Utgangspunktet for kritikersalongen 7. desember var Øystein Ustvedts bok Ny norsk kunst etter 1990, der han forsøker å gi et samlet bilde av den norske kunstscenens sentrale utviklingstrekk og kunstnerskap i perioden fra 1990 og frem til i dag. Med dette ønsket Kritikerlaget å åpne for ordskifte om tendenser i de siste tyve årenes norske kunst, og å sette søkelys på disse spørsmålene: Hvordan kan man fortelle de siste tyve årenes kunsthistorie? Hvilke kriterier bør legges til grunn for en slik fremstilling? Og hvem sitter med definisjonsmakten?

Kritikersalongen kritikkverdig kunsthåndverk #2 på Kunstindustrimuseet 13.oktober diskuterte kunsthåndverkets posisjon og hvorvidt vi ser håndverkets tilbakekomst i billedkunsten.

7. desember arrangerer Norsk kritikerlag en åpen kritikersalong med rundebordsdebatt om Øystein Ustvedts nylig utgitte Ny norsk kunst etter 1990. Med dette initiativet ønsker Kritikerlaget å åpne for ordskifte om tendenser i de siste tyve årenes norske kunst, og å sette søkelys på disse spørsmålene: Hvordan kan man fortelle de siste tyve årenes kunsthistorie? Hvilke kriterier bør legges til grunn for en slik fremstilling? Og hvem sitter egentlig med definisjonsmakten?

Kritikersalongen ”Provoksajonen Odd Nerdrum” på Kunstnernes hus 29.september, om Nerdrums kunstnerskap og mulige ”forfølgelse” i Norge, ble en interessant debatt med høy temperatur. Her følger et referat fra salongen.

Er det slik at Nerdrum blir forfulgt av kritikere og kuratorer (og nå av rettssystemet), og i så fall hvorfor? Debatten vil komme inn på Nerdrums rolle og resepsjon historisk og i samtiden.

Ser vi en vending mot det håndverksmessige som kan aktualisere representasjon av kunsthåndverket i kunstkritikken? Hva har kunstkritikkens tilsynelatende økende fokus på håndverk som strategi å si for fagfeltet kunsthåndverk? Og hvordan møtes denne utviklingen av kritikere?

Søndag 9. og mandag 10. oktober inviterer Norsk kritikerlag til tverrfaglig seminar på Lysebu hotell i Oslo.

Hvordan argumenterer kritikere i sine tekster? Som overordnet tema for årets seminar står utforskingen av vårt eget arbeid. To dager til ende ser vi nærmere på variasjoner i retorikken som er i bruk i dagens kritikk.

Seminaret inneholder blant annet faglige innlegg ved bl.a. Kjell Lars Berge og Erik Skyum-Nielsen. Det blir også kunstnerisk innslag ved Amund Sjølie Sveen, samt en paneldebatt hvor utgangspunktet er kritikker som de deltakende har fått tilsendt på forhånd. Under seminarets andre dag blir det arrangert en workshop hvor vi skriver egne tekster, og diskuterer disse i mindre grupper.

Til seminaret inviterer vi også kritikere fra andre nordiske land. Skandinavisk vil være arbeidsspråk.

Seminaret er gratis for kritikere, kost og losji er inkludert. Det er begrenset plass, og påmeldingen er derfor bindende. Medlemmer av Norsk kritikerlag kan søke reisestøtte gjennom laget. Påmelding til Norsk kritikerlag, tlf. 22 47 24 30, e-post: kritikerlaget@kritikerlaget.no, innen 15. august.

I nettidsskriftet Kunstkritikk kan man nå lese Jon-Ove Steihaugs rapport fra seminaret The Outside Chance of Art Criticism, som tidsskriftet arrangerte 19. mai i anledning lanseringen av nordisk og internasjonal utgave.

For ti år siden var det allment akseptert at kunstkritikken var i krise. Er det nye muligheter i kunstkritikken nå, ved inngangen til 2010-tallet? Spørsmålet stilles av nettidsskriftet Kunstkritikk, og er utgangspunkt for et seminar på Kunstnernes Hus i Oslo den 19. mai 2011 fra 14.00 til 19.00.

Seminaret, som har tittelen The Outside Chance of Art Criticism, arrangeres i anledning lanseringen av Kunstkritikks nordiske og internasjonale utgaver og er et samarbeid mellom Kunstkritikk, Kunstnernes Hus og Kunstakademiet i Oslo.

Kunstkritikerprisen 2010 gikk til Henie-Onstad Kunstsenter, på bakgrunn av en samlet vurdering av årets program. Utmerkelsen ble overrakt under et arrangement ved Kunsthall Oslo 27. april 2011, etterfulgt av en kritikersalong om lederskapet i norske kunstinstitusjoner. Debatten dreide seg blant annet om spørsmålene om hvilke utfordringer som knytter seg til denne typen lederskap, hva slags ledere som bør rekrutteres og hvilke visjoner og evner det er ønskelig at de har. På tross av bred enighet om behovet for en kunstfaglig ledelse, skapte spørsmålene både diskusjon og engasjement i panelet, så vel som hos publikum.

Kunstkritikerprisen 2010 tildeles Henie-Onstad Kunstsenter, «for fremragende kvalitet og bredde». «Senteret har i en årrekke kombinert internasjonal orientering med lokal og nasjonal relevans, men prisen gis i en samlet vurdering av programmet for 2010 – et høydepunkt som befestet Henie-Onstad Kunstsenters posisjon som et fullkomment kulturelt knutepunkt,» heter det i juryens begrunnelse.

Prisen deles ut under et arrangement onsdag 27. april kl. 18.00 på Kunsthall Oslo, etterfulgt av en Kritikersalong med overskriften «Hva vil vi med lederskapet i norske kunstinstitusjoner?»

Lørdag 2. april ble Norsk kritikerlags årsmøte 2011 avholdt, i Forfatternes Hus i Oslo. Anne Schäffer ble gjenvalgt som styreleder. For øvrig ble det gjennomført noen utskiftninger i styret og i arbeidsutvalgene.

Det var 48 stemmeberettigede til stede under årsmøtet, pluss to gjester. Årsmøtet godkjente styrets handlingsplan for 2011 og vedtok styrets forslag om å la nettidsskriftet Kunstkritikk omdannes fra sin status som et prosjekt under Norsk kritikerlag til en selvstendig stiftelse.

På samtlige seksjonsmøter ble Kritikerprisene diskutert og evaluert. I tillegg til evalueringen av de eksisterende prisene vedtok seksjon for litteratur å utrede mulighetene for å opprette en egen Kritikerpris for beste sakprosabok.

På kvelden, etter selve årsmøtet, var det stipendutdeling, utdeling av Olav Dalgards kritikarpris 2011 til Hans H. Skei, og fest. Torry Pedersen, ansvarlig redaktør og administrerende redaktør i mediehuset VG, holdt et faglig innlegg hvor han snakket om kritikkens utfordringer i dagens digitale medievirkelighet. Innlegget ble etterfulgt av en til dels opphetet debatt. Særlig Pedersens ønske om forbrukerveiledning, og tankene hans om at kritikeren bør være en tydelig «digital personlighet» (på nettet, i de sosiale mediene) møtte en viss motbør.