Artikler: Litteratur

Måndedens debutant er Kjersti Anfinnsen med romanen Det var grønt.

Nominasjonene til Ungdommens kritikerpris 2012/2013 er klare. Ni klasser fra videregående skoler over hele landet skal lese åtte bøker på fire måneder. I mars vil elevene samles på Litteraturhuset i Oslo for å dele ut Ungdommens kritikerpris til vinneren.

Torsdag 15. november inviterer Norsk kritikerlag til kritikarsalong på Josefine Vertshus om årets Aschehougprisvinnar: Ragnar Hovland!

Hvor gode er egentlig norske tegneserier? Det var blant annet spørsmålet under kritikersalong på Ordkalotten i Tromsø 6. oktober. – Jeg vil at når leserne er ferdige med boka, skal de begynne å lese den på nytt, og oppdage nye ting, sa tegneserieskaper Tor Ærlig (bildet).

En lovfestet regulering av dagens bokmarked innebærer en sementering av en situasjon der forfatterne blir sittende igjen med en uforholdsmessig liten del av bokkrona. Kommentar av Sindre Hovdenakk om bokloven, på trykk i Aftenposten 18. oktober 2012.

Torsdag 20. september møttest tre av Skandinavias mest profilerte Knausgård-lesarar i Norsk kritkerlags lokale i Oslo til ein diskusjon om eigne og nasjonale perspektiv på verket Min kamp. Første – sjette bok: Poul Behrendt frå Danmark, Ebba Witt-Brattstrøm frå Sverige og Tom Egil Hverven frå Noreg.

Sist uke ble det arrangert kritikersalong om Knausgårds Min kamp i Norsk kritikerlags lokaler i Oslo. Les Poul Behrendts artikkel om Knausgård, Anti-Proust og Nærværseffekten.

Mette Karlsvik er tildelt Stig Sæterbakkens minnepris. Gratulerer!

I år ble innkjøpsordningen for norske tegneserier innført. Det betyr at tegneserier kommer til å få en større plass i alle landets folkebibliotek og bokhandler framover. Men er kvaliteten god nok? Det er spørsmålet i kritikersalong under Ordkalotten i Tromsø 6. oktober.

Aschehougprisen 2012 går til Ragnar Hovland. Gratulerer!

Torsdag 20. september kl. 20.00 møtes dansken, svensken og nordmannen i Rådhusgata 7 i Oslo for å diskutere Min kamp. Første – Sjette bok.

Debatten om fastpris har gjort det tydelig at vi trenger støtteordninger som i større grad går direkte til den som faktisk produserer litteraturen, enten den nå er bred eller smal. Helt konkret i form av flere, større og mer langvarige statlige arbeidsstipend til norske forfattere, både de skjønnlitterære og sakprosaistene. Også de profesjonelle litteraturkritikerne må ha tilgang til flere stipender, skriver litteraturkritiker og sakprosaforfatter Sindre Hovdenakk i en kronikk i Verdens Gang.