Artikler: Teater

– Mest makt får den kritikeren som er mest troverdig og som i størst grad setter verket foran seg selv. Vi trenger kollegial utøvelse, sa Tom Remlov i sitt innlegg.

Snarere enn kun å være en diskusjon om kritikerens makt, åpnet kritikersalongen i Bergen 12. april i stor grad også for en diskusjon om kritikerens roller, kritikerens troverdighet og kritikkens vilkår før og nå.

Seksjon for teater, musikk og dans i Norsk kritikerlag vil i 2014 arrangere kritikersalonger i form av foredrag, eller «monologer». Årets første «monolog» finner sted på Verftet, Cinemateket USF, i Bergen, lørdag 12. april. Tema er kritikkens og kritikerens makt.

25. november arrangerte Norsk kritikerlag en tverrfaglig kritikersalong med tema habilitet. Les referat her.

Norsk kritikerlag inviterer til tverrfaglig kritikersalong om habilitet mandag 25. november på Litteraturhuset i Oslo.

Seksjon for teater, musikk og dans arrangerte 22. oktober kritikersalong med foredrag ved Professor Emeritus i psykologi, Karl Halvor Teigen. Tema var hva som påvirker våre bedømmelser, og her kan du lese et referat av foredraget.

Den digitale revolusjonen har skapt nye muligheter til å lage og vise levende bilder av høy kvalitet. Mange gallerikunstnere jobber idag utfra liknende rammer som filmbransjen, og vi inviterer til debatt: Er skillet mellom kinofilm og videokunst i ferd med å viskes ut? Ønsker vi en slik utvikling, eller kan en grenseoppgang være produktiv?

– Å risikere noe betyr i denne sammenheng å legge kritikken til verket, legge den inntil, slik at kritikken setter i bevegelse og inngår i en plastisk prosess, hvor hver enkelt aktør kan tenke og formulere seg annerledes, fordi hun ikke kommer først med seg selv, men lar den annen eller det andre komme først, og så responderer, sa Arild Vange ved Kritikerlagets høstseminar.

Kulturmagasinet Kurer tok 12. oktober opp som tema hvorvidt det er problematisk at kunst- og kulturlivet i distriktene i mindre grad enn tidligere blir dekket av riksavisene.

Svenska kulturfonden i Finland utlyser stipend for lengre studieopphald i utlandet til nordiske kritikarar som vil publisere kritikk om finsk eller nordisk kunst.

Ideen om en objektiv kritiker – eller tilskuer eller leser, for den saks skyld – er lagt død for en stund siden. De fleste er for eksempel klar over hvordan kunstpreferanser påvirkes av sosial bakgrunn og miljø. Men kan også allmenne psykologiske faktorer være årsaker til våre vurderinger av kunstuttrykk, mer eller mindre utenfor vår bevissthet?

– Kritikken er svekket i forhold til hvor mye kultur som lages i dag. Det er uheldig, uttalte Kritikerlagets leder Ida Habbestad til Klassekampen 16. september.

– Å sikre et flerstemt teater er uløselig knyttet til det å sikre en flerstemt teaterkritikk, sa Tore Vagn Lid i sin takketale for Teaterkritikerprisen 2012/13.