Artikler: Litteratur

Da litteraturseksjonen arrangerte Kritikersalong om blogging og sosiale medier mandag 25. oktober 2010, handlet debatten paneldeltakerne imellom til dels om de ulike arbeidsbetingelsene for amatører og profesjonelle anmeldere, men i stor grad også om de problematiske økonomiske grunnbetingelsene for kulturanmeldelser og kulturkritikk. Arrangementet ble avholdt i Kjelleren på Litteraturhuset, med et panel bestående av Anne Schäffer, Norsk kritikerlags leder, Sven Ove Bakke, anmeldelsesansvarlig i Dagbladet, og bokbloggerne Kristin Storrusten og Julie Brannfjell. Ordstyrer var Jan Grue, og det var rundt 40 oppmøtte tilhørere.

– Dårlig teknisk leseevne er ikke det samme som manglende innlevelsesevne eller manglende lesetrening, sa Anne Marit Godal, daglig leder i Leser søker bok, da litteraturseksjonen onsdag 29. september arrangerte en kritikersalong i samarbeid med foreningen. Et publikum på rundt 20 møtte opp for å høre Cathrine Krøger, kritiker i Dagbladet, Steffen Sørum, forfatter og forlagsredaktør, og Anne Marit Godal, daglig leder i Leser søker bok, diskutere lettleste bøker. Ordstyrer var Anne Cathrine Straume, kritiker i NRK P2.

- Uten personen er ikke verket fremkalt, det er møtet mellom teksten og leseren som er det sentrale, og det var noe Nøste Kendzior i sin kritikervirksomhet var god på å ta tak i, hevdet Magne Lindholm i sitt innlegg på kritikersalongen i anledning utgivelsen av boken Kjøss mæ!, som består av et utvalg av kritikeren og oversetteren Nøste Kendziors artikler. Omtrent 80 publikummere møtte opp i Kjelleren på Litteraturhuset, tirsdag 14. september, for å høre på og diskutere med panelet, bestående av Vigdis Hjorth, Magne Lindholm og Margunn Vikingstad, ledet av Trond Haugen.

- En god anmelder skal kunne løfte en bok og gjøre den allment interessant, hevdet Åsa Linderborg, kulturredaktør i Aftonbladet da Norsk kritikerlag i samarbeid med NFF og tidsskriftet Prosa arrangerte et seminar om sakprosakritikken i norsk dagspresse, tirsdag 28. september. Det var om lag 100 mennesker til stede under arrangementet i Uranienborgveien 2.

Tirsdag 28. september kl. 19.00 i NFFs lokaler, Uranienborgvn. 2 i Oslo, arrangerer av Norsk kritikerlag, tidsskriftet Prosa og freelanceutvalget i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening åpent seminar om sakprosakritikk.

Hvilken funksjon har anmeldelsene av dokumentarlitteratur, biografier og annen sakprosa i norske medier? Og hvordan står det til med kvaliteten på kritikken? Den kritikerroste svenske forfatteren Åsa Linderborg (bildet), til daglig kulturredaktør i Aftonbladet, har på oppdrag fra seminararrangørene gått gjennom et utvalg av norske sakprosakritikker og skal si sin mening om disse. I tillegg blir det innlegg fra litteraturviter Jonas Bakken, forfatter og kritiker Tore Rem, redaktør for Bokmagasinet i Klassekampen Karin Haugen og kulturredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås. Seminarleder er Prosa-redaktør Karianne Bjellås Gilje.

Vi bringer her takketalen som Thure Erik Lund fremførte ved tildelingen av fjorårets Aschehougpris, under Aschehougs hagefest torsdag 27. august 2009.

Torsdag 2. september arrangerte Norsk kritikerlag i samarbeid med Bjørnsonfestivalen en kritikersalong om barnebokforfatteren Maria Parr, som tidligere i år mottok Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2009 for sin Tonje Glimmerdal. Spørsmålet kritiker Nina Goga, forfatter Aina Basso og ordstyrer Morten Haugen fra litteraturseksjonens arbeidsutvalg stilte seg selv og det fremmøtte publikummet på ca. 25 personer denne ettermiddagen i Molde, var «Hva er den magiske kvalitetsfaktoren i Parrs bøker, Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal?»

NBI-stipendet skal stimulere til forskning og forskningsformidling innen fagfeltet barne- og ungdomslitteratur. Alle forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante.

Juryen meiner at Anne Oterholm har funne ei unik litterær form som ikkje berre utforskar eksistensielle problemstillingar, men som gir lesaren ei litterær røynsle av eksistensielt grunnleggjande drifter og redsler. Ho demonstrerer at overflata og det banale ikkje lar seg skilje frå det eksistensielle, og at det tilsynelatande lette og tilfeldige ikkje er mindre meiningsberande enn det kompliserte og dramatiske. Og ho utfordrar oss litterært og intellektuelt, noko som er viktig i seg sjølv.