Artikler: Musikk

– Mest makt får den kritikeren som er mest troverdig og som i størst grad setter verket foran seg selv. Vi trenger kollegial utøvelse, sa Tom Remlov i sitt innlegg.

Snarere enn kun å være en diskusjon om kritikerens makt, åpnet kritikersalongen i Bergen 12. april i stor grad også for en diskusjon om kritikerens roller, kritikerens troverdighet og kritikkens vilkår før og nå.

Seksjon for teater, musikk og dans i Norsk kritikerlag vil i 2014 arrangere kritikersalonger i form av foredrag, eller «monologer». Årets første «monolog» finner sted på Verftet, Cinemateket USF, i Bergen, lørdag 12. april. Tema er kritikkens og kritikerens makt.

Takket være midler fra Institusjonen Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) kunne Norsk kritikerlag sist høst igjen lyse ut to større stipend for kritikere, ett arbeidsstipend à kr 190 000 og ett stipend for sakprosakritikk à kr 100 000. Stipendene ble delt ut første gang sommeren 2010. I år tilfaller de Emil Bernhardt og Espen Søbye.

25. november arrangerte Norsk kritikerlag en tverrfaglig kritikersalong med tema habilitet. Les referat her.

Er det nokon grunn til å spela inn dei same verka på ny og på ny, når det i realiteten berre er ørsmå ulikskapar mellom interpretasjonane? Korleis bør kritikaren formidla tolkingsskilnadar? Og når blir ei tolking så lik ei anna at ho gjer seg irrelevant? Sjur Haga Bringeland har intervjua Peter Korfmacher og Erik Steinskog.

Norsk kritikerlag inviterer til tverrfaglig kritikersalong om habilitet mandag 25. november på Litteraturhuset i Oslo.

Seksjon for teater, musikk og dans arrangerte 22. oktober kritikersalong med foredrag ved Professor Emeritus i psykologi, Karl Halvor Teigen. Tema var hva som påvirker våre bedømmelser, og her kan du lese et referat av foredraget.

Kulturmagasinet Kurer tok 12. oktober opp som tema hvorvidt det er problematisk at kunst- og kulturlivet i distriktene i mindre grad enn tidligere blir dekket av riksavisene.

Svenska kulturfonden i Finland utlyser stipend for lengre studieopphald i utlandet til nordiske kritikarar som vil publisere kritikk om finsk eller nordisk kunst.

Spiller det noen rolle at en komponist også er utøver? Hvordan kan en musikkritiker bruke utøvererfaring når hun lytter til og skriver om musikk? Les referat av samtalen mellom Ståle Kleiberg, Annabel Guaita og Ida Habbestad som fant sted under Trondheim kammermusikkfestival.

Ideen om en objektiv kritiker – eller tilskuer eller leser, for den saks skyld – er lagt død for en stund siden. De fleste er for eksempel klar over hvordan kunstpreferanser påvirkes av sosial bakgrunn og miljø. Men kan også allmenne psykologiske faktorer være årsaker til våre vurderinger av kunstuttrykk, mer eller mindre utenfor vår bevissthet?

– Kritikken er svekket i forhold til hvor mye kultur som lages i dag. Det er uheldig, uttalte Kritikerlagets leder Ida Habbestad til Klassekampen 16. september.