Artikler: Ytringer

– Kunstkritikk er viktig fordi kunsten sjølv er viktig. Eg pleier å seie at eg ikkje er nøgd før kulturpolitikken får same plass i politikken som kultur har i liva våre. Det same kunne ein kanskje seie om kunstkritikken: Den må møtast med same alvor eller interesse som vi møter kunsten sjølv. Ei bok er ikkje berre ei bok, eit teaterstykke er ikkje berre ei førestelling. Det er viktige ytringar som fortener kritikk. Då må vi sikre at vilkåra for kunstkritikk òg er gode, sa Bård Vegard Solhjell i sin tale til årsmøtet i Kritikerlaget 5. april. Les heile talen her.

Kulturutredningen peker ut retninger for kulturpolitikken, men nevner ikke kritikken. Ved starten av forrige periode spurte vi oss hvorfor et dokument som introduserer begrepet ytringskultur og ønsker at vi skal snakke om kunstnerisk kvalitet, ikke viser til kritikerne, som nettopp forsøker å formulere seg omkring kvalitetene i et kunstnerisk innhold. Slike spørsmål bør være med når vi både som enkeltkritikere og lag jobber for at en mangfoldig, flerstemt kritikk fremdeles får være en av pilarene i den demokratiske samtalen — og når vi jobber for at de som utfører denne oppgaven har gode arbeidsvilkår, sa Kritikerlagets leder Ida Habbestad i sin tale til årsmøtet 5. april.

Tenketanken TeaterTanken har spurt flere aktører i kulturlivet hvordan Regjeringen i praksis kan følge opp sin eget utsagn om at det frie feltet og frilanserne skal styrkes. Ida Habbestad, leder i Norsk kritikerlag, og Dag Solhjell, leder av arbeidsutvalget for Kritikerlagets kunstseksjon, peker begge på bedre finansiering som det viktigste.

Leder for Svenska Konstkritikersamfundet, Ulrika Stahre, og leder for Kunstseksjonen i Norsk kritikerlag, Dag Solhjell, erklærer sin støtte til Pontus Kvander, avtroppende direktør ved Trondheim kunstmuseum.

Kulturmagasinet Kurer tok 12. oktober opp som tema hvorvidt det er problematisk at kunst- og kulturlivet i distriktene i mindre grad enn tidligere blir dekket av riksavisene.

– Kritikken er svekket i forhold til hvor mye kultur som lages i dag. Det er uheldig, uttalte Kritikerlagets leder Ida Habbestad til Klassekampen 16. september.

Norsk kritikerlag ønsker en virkelighet hvor kritikkhonorarene står i forhold kritikernes kompetanse og arbeidsinnsats.

Kritikarane må vere rause med å bruke analyseverktøyet og all lesarerfaringa si, også når det gjeld dameromanar, meiner Kristine Isaksen.

Les vår kronikk i Aftenposten om manglende kritikk i Kulturutredningen.

Kompetanse belønnes i et land med høyt utdannelsesnivå. Bare ikke hos flertallet av dem som skaper kulturen og kunsten, skriver Freddy Fjellheim i Klassekampen.

Sara Mats Azmeh Rasmussen har tatt opp en viktig diskusjon i Klassekampen.

I Kulturutredningen som ble lagt frem mandag 4. mars er kunst og kultur som ytring en viktig størrelse, men ordet kritiker er ikke nevnt.