Artikler: Ytringer

En lovfestet regulering av dagens bokmarked innebærer en sementering av en situasjon der forfatterne blir sittende igjen med en uforholdsmessig liten del av bokkrona. Kommentar av Sindre Hovdenakk om bokloven, på trykk i Aftenposten 18. oktober 2012.

Antall danseforestillinger er mer enn doblet siden 2000, men norsk dans blir knapt anmeldt i mediene. Les intervju i Klassekampen 29. september med bl.a. danseviter Sidsel Pape.

En hedersmann blant norske kritikere har lagt ned pennen, skriver Torkil Baden.

Debatten om fastpris har gjort det tydelig at vi trenger støtteordninger som i større grad går direkte til den som faktisk produserer litteraturen, enten den nå er bred eller smal. Helt konkret i form av flere, større og mer langvarige statlige arbeidsstipend til norske forfattere, både de skjønnlitterære og sakprosaistene. Også de profesjonelle litteraturkritikerne må ha tilgang til flere stipender, skriver litteraturkritiker og sakprosaforfatter Sindre Hovdenakk i en kronikk i Verdens Gang.

Schibsted-aviser planlegger utveksling av kritikker innen film, litteratur, musikk og kunst. Hvis deling av stoff mellom aviser skal bli enda mer utbredt, haster det med å få på plass en kritikerkontrakt, sier leder i Norsk kritikerlag Anne Schäffer til Klassekampen.

Danseanmeldelser uteblir, men ikke skyld på media. Krev et ”kritikerløft” av Kulturdepartementet. Les kommentar av Sidsel Pape.

Følgende innlegg ble holdt av Merete Røsvik Granlund under Kritikfestivalen i Malmø 23. februar der Granlund deltok i en paneldebatt om kritikkens vilkår i Norden.

– Norsk kritikerlag mener at debatt og kritiske utspill er av avgjørende betydning for utviklingen i et demokratisk samfunn, men anonyme angrep av den typen Susanne Christensen, og andre før henne, har opplevd, har etter vår mening ingen rett til å bli publisert i seriøse kanaler. Ytringsfrihet og reell dialog forutsetter at det bak hver ytring står et gjenkjennbart individ med mot til å stå for egne meninger, skrev Anne Schäffer, Kritikerlagets leder, og Merete Røsvik Granlund, leder av AU litteratur, i et innlegg i Klassekampen 29. oktober.

«Vi sit i praksis på ein merkevare vi ikkje kan utnytte kommersielt utan å undergrave habiliteten som alt kviler på. Meirverdien av innsatsen nyt andre godt av: Avisene får billig og populært avisstoff og forlaga gratis marknadsføring. Norske kritikarar sponsar difor norsk kulturliv både med fagkunnskap og reine pengar,» skriv Merete Røsvik Granlund, leiar av arbeidsutvalet i Norsk kritikerlags litteraturseksjon, i ein kommentar i Dagbladet laurdag 21. mai. I artikkelen oppfordrar ho forleggar Anders Heger til å diskutere sak, ikkje person, neste gong han reagerer på utspel frå ein kritikar.

Innlegget i Dagbladet er sterkt nedkorta. Vi publiserer her den fullstendige versjonen av Merete Røsvik Granlunds kommentar.

Livet som kritiker er som å sykle nedover en vei brolagt med tegnestifter – i håp om å ikke treffe alle, skrev kulturredaktør i Vårt Land, Olav Egil Aune, i en kommentar om kritikkens nødvendighet som ble publisert i avisen tirsdag 10. august. Vi bringer artikkelen i sin helhet.

Kunstkritikk brakte på relanseringsdagen 7. april nyheten om at Truls Ramberg har mistet sin stilling som fast frilanser i Aftenposten. Ramberg fikk i følge nettstedet beskjeden om at engasjementet skulle avsluttes som en bisak i en epost, uten noen annen begrunnelse enn at avisen fornyer seg. Han fikk ingen advarsel, ingen oppsigelsestid, ingen takk for fire års innsats for Norges største avis.