Artikler: Økonomi

I en kommentar i Aftenposten torsdag 11. mars hevdet kritiker Atle Christiansen at «Idealet for Kritikerlaget er den langsomme kritikeren», og mente at «Det er synd at den hurtige og tabloide kritikeren ikke er mer verdsatt». Søndag 21. mars brakte avisen Norsk kritikerlags leder Anne Schäffers svar til Christiansen. Innlegget som kom på trykk i Aftenposten var imidlertid en sterkt forkortet versjon av Schäffers opprinnelige artikkel, som vi bringer i sin helhet her. I denne artikkelen understreker hun at Norsk kritikerlag arbeider for alle medlemmene sine, og at laget arbeider for å bedre rammebetingelsene for kritikken – enten den er hurtig og tabloid eller lang og ettertenksom.

Da Tor Eystein Øverås mottok prisen Årets Litteraturkritiker 2010, holdt han en takketale som han spøkefullt presiserte at ikke var noe bestillingsverk fra Norsk kritikerlag. Den kunne imidlertid godt ha vært det; han benyttet nemlig anledningen til å si noen velvagte ord om litteraturkritikernes arbeidsvilkår, og økonomi.

Takket være midler fra Fritt Ord og NFF kan Norsk kritikerlag nå lyse ut to nye stipend til kritikere. Dette vil gi flere norske kritikere mulighet til å arbeide langsiktig og uavhengig innenfor sine fagområder.

Ytterst få har anledning til å se på kritikerfaget de utøver som en farbar yrkesvei ? og kritikeren må gå flere veier ? ofte flere veier samtidig, skriver leder i Norsk kritikerlag, Leif Høghaug.

Billigere åndsverk har du sjelden fått fra en kommersiell publisist.

Norsk kritikerlag mener regjeringens forslag om egne arbeidsstipend til kritikere både representerer en viktig kulturpolitisk anerkjennelse av kritikken og en påminnelse til mediebedriftene om hvor viktig den kritiske virksomheten er for den offentlige samtalen om kunst.

Mange frilansere har ikke avtaler som er gode nok. Hva bør avtaler om fremtidige leveranser fra deg som frilanser inneholde om elektroniske rettigheter og betaling for slike? En veiledning:

Forvaltningsorganisasjonen LINO har fremmet erstatningskrav på vegne av ni kritikere for ulovlig salg av artikler fra databaser. Mediearkivet og fire aviser saksøkes for brudd på åndsverkloven. Saken berører hele 7500 forfattere.

Hvis du av oppdragsgiver er blitt bedt om å inngå avtale rundt bruk av sakene du leverer, bør du avholde deg fra å underskrive nå.

PASS PÅ! Ikke skriv på avtaler om etterfølgende publisering i elektronisk form.