Som en del av utstillingen LIGHTS ON – norsk samtidskunst inviterer <LINK http://www.af-moma.no/?top_menu=1&news_id=83>Astrup Fearnley museum for moderne kunst til foredrag og paneldebatter.

Kritikkens rammebetingelser er ikke gode. Den typiske kritikeren er en frilanser som lever på avisens nåde. Noen av oss er heldige og får gjennomslag for egne ideer, skriver Leif Høghaug i anledning <LINK http://www.aftenbladet.no/kultur/2008/article574564.ece>debatten som Trond Borgen har reist om <LINK http://www.aftenbladet.no/kultur/2008/article575126.ece>kritikerens integritet.

Ungdommens litteraturkritikerpris skal deles ut igjen i år og de åtte innstilte titlene som er sendt ut til juryende videregåendeklasser over hele lander er:

Terje Stensvold og Sven Nordin var begge beveget da de mottok henholdvis musikk-kritikerprisen og teaterkritikerprisen, som seksjon for Teater, musikk og dans i Norsk kritikerlag deler ut. Disse er de viktigste prisene å få, sa skuespillerforbundets leder.

Prisen tildeles en scenekunstner som gjennom en av sine mange skuespillergjerninger har vist evnen til å mane frem slike «demon- eller engleaktige dimensjonar ein håper på i teatersalen», og som dermed møtte på de forhånd uttalte forventningene om å gjøre «Norges nasjonalepos fra ømhetskonge og riksnazist Knut Hamsun» til ei sammensmelting av teatert og livet.

Ikke siden Kirsten Flagstad stod der har det vært fremført tilsvarende sangkunst i salen som Kringkastingsorkestret bruker til sine Superlørdager. I de mest krevende partiene av Wagners tre Wotaner fikk publikum hakeslepp av Terje Stensvolds fremføring under en Superlørdag: Han har stemmebånd av granitt og alle unge sangere burde ha Terje Stensvold som forbilde for sin karriere, het det under prisutdelingen.

Mer «markante konfliktlinjer» og det som «skiller» var blant etterlysningene som kom frem under debatten den 30.10 på Mono, der fokuset var «Kritisk blikk på kunstkritikken.»

Ytterst få har anledning til å se på kritikerfaget de utøver som en farbar yrkesvei ? og kritikeren må gå flere veier ? ofte flere veier samtidig, skriver leder i Norsk kritikerlag, Leif Høghaug.

«Ukultur» sa man fra Stortingets talerstol i gamle dager, hilste Solhjell. Men Kleveland ville ikke engang bruke uttrykket «lavkultur», enda det var noe Magnus Marsdal mente man i dag hadde lov å se ned på.

Kritikerlagets medlemmer gis innpass i Wergelandsveien: Trenger du en munkecelle til å arbeide i, søk nå! Eller vil du sitte i åpent landskap i Fritt Ords Litteraturhus i Oslo?

Hvordan oppleves norsk kunstkritikk av dem som virkelig berøres? Og tåler kritikere selv kritikk?