Kritikerlaget i motvind og medvind

Hjertelig takk for denne hederen!

Et felles kritikerlag var ingen selvfølge, og vi hadde møter gjennom fem år, frem til den store unionsdagen 7. juni 1998. Det var en kamp å samle og å skape tillit mellom de tidligere små lagene for å få større slagkraft. Og det var en kamp for å bli akseptert i pengestrømmen i norsk kulturliv. Det var de offentlige bevilgningene slike som Bibliotekvederlaget som i utgangspunktet gjorde det naturlig med ett felles lag. Men fordelingen av disse vederlagene var på forhånd så låst mellom alle de andre organisasjonene i kulturlivet at vi måtte gå til rettssak for å få mer enn smuler- voldgift. Som vi tapte.

Vi tapte også kampen for å få med filmkritikerne, men det tror jeg er verst for dem………

Jørgen Lorentzen må nevnes. Han var en viktig initiativtaker fra litteraturkritikerne. Jeg selv kom fra musikk. Jeg har også skrevet en del bøker så jeg ved hvordan det er å få kritikk! Det er en viktig erfaring for en kritiker.

Vi startet med skrivemaskin og frimerker. Jeg kjempet i motvind da jeg ville satse på internettet, som var nytt og ukjent. I år 2000 var det liten oppslutning om den nye nettsiden til Kritikerlaget.

Kunstkritikk kom i min tid. Det er jo blitt et kjempeopplegg og hadde ikke vært mulig uten at det sprang ut fra et stort felles kritikerlag. Kritikerplakaten rablet jeg ned før et styremøte etter at vi hadde pratet i månedsvis om behovet for etiske retningslinjer. Og den er stort sett uforandret. NRK og kritikken var tema for et seminar i 2001, og det satte dagsorden. Anmeldelser i radio var sjeldne, men vårt seminar skapte en ny bevissthet i ledelsen i NRK. Noen år senere hadde kritikk i radio økt til det dobbelte, målt i tid.

Til slutt: Det har vært en imponerende utvikling. Poenget med det vi driver med er at det blir mere og bedre kritikk og at kritikerne får det bedre. Fortsatt lykke til med det!

Torkil Baden 15. april 2023